from math import sqrt
def avstand(A, B):
return sqrt(sum((b - a)**2 for a, b in zip(A, B)))
print(avstand((1, 2, 3), (4, 6, 15)))13.0
Verden er tredimensjonal. En drone flyr i tre retninger, et fly stiger og svinger samtidig, og en arkitekt tegner et hus med høyde, bredde og dybde. For å regne på slike situasjoner utvider vi koordinatsystemet og vektorene fra planet til rommet. I dette kapittelet lærer du å regne med punkter, vektorer, linjer, kurver, plan og kuler i rommet, og å finne vinkler, avstander, areal og volum.
Last ned oppgaveheftet for kapittel 5 (PDF): formelark, gjennomregnede eksempler og oppgaver med fasit, til arbeid uten PC.
Etter å ha arbeidet med kapittelet skal du kunne
I planet bestemmes et punkt av to koordinater. I rommet trenger vi en tredje: høyden. Vi bruker det samme som i planet, og legger til en akse. I denne seksjonen går vi fra planet til rommet, med punkter, avstander og vektorer.
En drone flyr \(30\) m mot øst, \(40\) m mot nord og \(12\) m opp fra startpunktet. Posisjonen er ikke bestemt av to tall, men av tre. Vi legger startpunktet i origo og velger tre akser som står vinkelrett på hverandre: \(x\)-aksen, \(y\)-aksen og \(z\)-aksen. Posisjonen til dronen er da punktet \((30, 40, 12)\).
Etter dette delkapittelet skal du kunne
I et tredimensjonalt koordinatsystem har vi tre akser som møtes i origo \(O(0, 0, 0)\) og står vinkelrett på hverandre. Vi velger rekkefølgen slik at systemet er et høyrehåndssystem: Peker høyre pekefinger langs \(x\)-aksen og langfingeren langs \(y\)-aksen, peker tommelen langs \(z\)-aksen.
Et punkt er bestemt av tre koordinater, \(A(x, y, z)\). De tre koordinatplanene er \(xy\)-planet (der \(z = 0\)), \(xz\)-planet (der \(y = 0\)) og \(yz\)-planet (der \(x = 0\)). Punktet \((x, y, 0)\) er projeksjonen av \(A\) ned på \(xy\)-planet.
Hvilket koordinatplan ligger punktet \(P(3, 0, 5)\) i? Hva er projeksjonen av \(P\) ned på \(xy\)-planet?
Se på hvilken koordinat som er \(0\).
Siden \(y = 0\), ligger \(P\) i \(xz\)-planet. Projeksjonen ned på \(xy\)-planet har \(z = 0\) og er \((3, 0, 0)\).
I planet er avstanden mellom punktene \((x_1, y_1)\) og \((x_2, y_2)\) lik \(\sqrt{(x_2 - x_1)^2 + (y_2 - y_1)^2}\), etter Pythagoras. I rommet bruker vi Pythagoras to ganger: Først i \(xy\)-planet, og så med høydeforskjellen.
For punktene \(A(x_1, y_1, z_1)\) og \(B(x_2, y_2, z_2)\) er avstanden
\[ |AB| = \sqrt{(x_2 - x_1)^2 + (y_2 - y_1)^2 + (z_2 - z_1)^2}, \]
og midtpunktet er
\[ M = \left(\frac{x_1 + x_2}{2},\ \frac{y_1 + y_2}{2},\ \frac{z_1 + z_2}{2}\right) \]
For å se hvorfor, tegn et kvader med \(A\) og \(B\) som motstående hjørner. Kantene er \(|x_2 - x_1|\), \(|y_2 - y_1|\) og \(|z_2 - z_1|\), og \(|AB|\) er diagonalen i kvaderet.
Animasjonen viser dronen fra innledningen. Den flyr \(30\) m langs \(x\)-aksen, \(40\) m langs \(y\)-aksen og \(12\) m opp til \(P(30, 40, 12)\). Avstanden fra origo finner vi med Pythagoras to ganger: først diagonalen i \(xy\)-planet, og så med høyden.
Finn avstanden mellom \(A(1, 2, 3)\) og \(B(4, 6, 15)\), og midtpunktet.
Regn ut differansene \(x_2 - x_1\), \(y_2 - y_1\) og \(z_2 - z_1\) først.
Differansene er \(3\), \(4\) og \(12\). Avstanden er
\[ |AB| = \sqrt{3^2 + 4^2 + 12^2} = \sqrt{9 + 16 + 144} = \sqrt{169} = 13 \]
Midtpunktet er \(M = \left(\dfrac{1 + 4}{2}, \dfrac{2 + 6}{2}, \dfrac{3 + 15}{2}\right) = (2{,}5;\ 4;\ 9)\).
Punktene er \(A(1, 0, 0)\), \(B(1, 3, 0)\) og \(C(1, 3, 4)\). Er trekanten \(ABC\) rettvinklet?
Finn de tre sidelengdene og sjekk om Pythagoras stemmer.
\(|AB| = \sqrt{0 + 9 + 0} = 3\), \(|BC| = \sqrt{0 + 0 + 16} = 4\) og \(|AC| = \sqrt{0 + 9 + 16} = 5\). Siden \(3^2 + 4^2 = 25 = 5^2\), er trekanten rettvinklet, med den rette vinkelen i \(B\).
Et rom er \(5\) m langt, \(4\) m bredt og \(3\) m høyt. Hvor langt er det fra et nedre hjørne til det motstående øvre hjørnet?
Legg ett hjørne i origo og se på hjørnet \((5, 4, 3)\).
Med hjørnene \(O(0, 0, 0)\) og \((5, 4, 3)\) er avstanden \(\sqrt{25 + 16 + 9} = \sqrt{50} \approx 7{,}07\) m.
Skriv en funksjon som regner ut avstanden mellom to punkter i rommet, og bruk den på \(A(1, 2, 3)\) og \(B(4, 6, 15)\).
Bruk zip til å løpe gjennom koordinatene parvis.
Start på nivå 1. Når du får til de fleste oppgavene på et nivå, går du videre til neste. Utfordringene til slutt er for deg som vil prøve deg på noe vanskeligere.
Finn avstanden mellom \(A(2, -1, 3)\) og \(B(5, 3, 3)\).
Finn midtpunktet mellom \(A(2, -4, 6)\) og \(B(8, 2, -2)\). Svar med \(x\)-, \(y\)- og \(z\)-koordinaten i hver sin rute (a, b og c).
Hvilket koordinatplan ligger punktet \((4, -2, 0)\) i?
Et kvader har sidekanter \(2\), \(3\) og \(6\). Hva er lengden av romdiagonalen?
Punktene er \(A(1, 2, 3)\) og \(B(3, 6, z)\). Hvor mange verdier av \(z\) gir avstanden \(|AB| = 6\)?
Punktene er \(A(1, 0, 0)\), \(B(1, 3, 0)\) og \(C(1, 3, 4)\). Hva er lengden av siden \(AC\)?
Per regner avstanden mellom \(A(1, 2, 3)\) og \(B(4, 6, 15)\) som \(\sqrt{3^2 + 4^2} = 5\). Hva har han glemt?
Disse oppgavene skal løses uten PC. Bruk kodecellen etter oppgaven til å sjekke svaret ditt etterpå.
Tre hjørner i et parallellogram \(ABCD\) er \(A(0, 0, 0)\), \(B(2, 1, 0)\) og \(C(3, 3, 1)\). Finn \(D\).
Alle punkter \((x, y, z)\) som er like langt fra \(A(0, 0, 0)\) og \(B(2, 0, 0)\), oppfyller en likning. Finn den.
Avstand mellom to punkter
\[ |AB| = \sqrt{(x_2 - x_1)^2 + (y_2 - y_1)^2 + (z_2 - z_1)^2} \]
Midtpunkt
\[ M = \left(\tfrac{x_1 + x_2}{2},\ \tfrac{y_1 + y_2}{2},\ \tfrac{z_1 + z_2}{2}\right) \]
Dronen flyr fra et punkt \(A\) til et punkt \(B\). Forflytningen har en retning og en lengde, og den kan beskrives med tre tall: Hvor langt mot øst, mot nord og opp. Slike størrelser kalles vektorer. Vi har allerede regnet med vektorer i planet. I rommet er alt det samme, bortsett fra at vi har en komponent til.
Etter dette delkapittelet skal du kunne
En vektor i rommet skrives med koordinater, \(\vec{v} = [x, y, z]\). Vektoren fra punktet \(A(x_1, y_1, z_1)\) til \(B(x_2, y_2, z_2)\) er
\[ \overrightarrow{AB} = [x_2 - x_1,\ y_2 - y_1,\ z_2 - z_1] \]
Stedsvektoren til et punkt \(P(x, y, z)\) er vektoren fra origo, \(\overrightarrow{OP} = [x, y, z]\).
Animasjonen viser \(A(1, 2, 3)\) og \(B(4, 6, 15)\) med stedsvektorene \(\overrightarrow{OA}\) og \(\overrightarrow{OB}\). Vektoren \(\overrightarrow{AB}\) går fra \(A\) til \(B\), og komponentene \(3\), \(4\) og \(12\) er hvor langt vi går langs hver akse.
For \(\vec{a} = [a_1, a_2, a_3]\), \(\vec{b} = [b_1, b_2, b_3]\) og et tall \(k\) er
\[ \begin{aligned} \vec{a} + \vec{b} &= [a_1 + b_1,\ a_2 + b_2,\ a_3 + b_3], \\ k\vec{a} &= [ka_1,\ ka_2,\ ka_3], \\ |\vec{a}| &= \sqrt{a_1^2 + a_2^2 + a_3^2} \end{aligned} \]
Er \(\vec{a} \neq \vec{0}\), er \(\dfrac{1}{|\vec{a}|}\vec{a}\) en enhetsvektor (lengde \(1\)) i samme retning som \(\vec{a}\).
Finn \(\overrightarrow{AB}\), lengden \(|\overrightarrow{AB}|\) og enhetsvektoren i retning \(\overrightarrow{AB}\) når \(A(1, 2, 3)\) og \(B(4, 6, 15)\).
Trekk fra koordinatene til \(A\) fra koordinatene til \(B\).
\(\overrightarrow{AB} = [3, 4, 12]\) og \(|\overrightarrow{AB}| = \sqrt{9 + 16 + 144} = 13\). Enhetsvektoren er
\[ \frac{1}{13}[3, 4, 12] = \left[\frac{3}{13}, \frac{4}{13}, \frac{12}{13}\right] \]
La \(\vec{a} = [1, 2, 3]\) og \(\vec{b} = [2, 0, -1]\). Finn \(\vec{a} + \vec{b}\) og \(2\vec{a} - 3\vec{b}\).
Regn komponent for komponent.
\(\vec{a} + \vec{b} = [3, 2, 2]\) og \(2\vec{a} - 3\vec{b} = [2 - 6,\ 4 - 0,\ 6 + 3] = [-4, 4, 9]\).
To vektorer er parallelle hvis den ene er et tall ganger den andre: \(\vec{a} = t\vec{b}\). Tre punkter \(A\), \(B\) og \(C\) ligger på en rett linje (er kollineære) hvis \(\overrightarrow{AC}\) og \(\overrightarrow{AB}\) er parallelle.
Er \(\vec{a} = [2, -4, 6]\) og \(\vec{b} = [-1, 2, -3]\) parallelle? Finn \(t\) slik at \([t, 4, -2]\) er parallell med \([3, 6, -3]\).
Finn tallet \(t\) med \(\vec{a} = t\vec{b}\). Alle tre komponentene må gi det samme tallet.
\(\vec{a} = -2\vec{b}\): \(2 = -2\cdot(-1)\), \(-4 = -2\cdot 2\) og \(6 = -2\cdot(-3)\). Ja, de er parallelle.
For \([t, 4, -2] = s\,[3, 6, -3]\) må \(4 = 6s\), altså \(s = \dfrac{2}{3}\). Da er \(-2 = \dfrac{2}{3}\cdot(-3)\) ✓ og \(t = \dfrac{2}{3}\cdot 3 = 2\).
Ligger \(A(1, 1, 1)\), \(B(2, 3, 5)\) og \(C(4, 7, 13)\) på en rett linje?
Regn ut \(\overrightarrow{AB}\) og \(\overrightarrow{AC}\).
\(\overrightarrow{AB} = [1, 2, 4]\) og \(\overrightarrow{AC} = [3, 6, 12] = 3\,\overrightarrow{AB}\). Vektorene er parallelle og starter i samme punkt, så punktene ligger på en rett linje.
Punktet som deler \(AB\) slik at \(\overrightarrow{AP} = s\,\overrightarrow{AB}\), har stedsvektor \(\overrightarrow{OP} = \overrightarrow{OA} + s\,\overrightarrow{AB}\). For \(s = \dfrac{1}{2}\) er \(P\) midtpunktet.
Finn punktet \(P\) på \(AB\) med \(\overrightarrow{AP} = \dfrac{1}{3}\overrightarrow{AB}\) for \(A(1, 2, 3)\) og \(B(4, 6, 15)\).
Bruk \(\overrightarrow{OP} = \overrightarrow{OA} + \dfrac{1}{3}\overrightarrow{AB}\).
\(\overrightarrow{AP} = \dfrac{1}{3}[3, 4, 12] = \left[1, \dfrac{4}{3}, 4\right]\), så \(P = \left(2, \dfrac{10}{3}, 7\right)\).
Regn ut lengden og enhetsvektoren til \(\vec{a} = [3, 4, 12]\) med NumPy.
Bruk np.linalg.norm til å regne ut lengden.
Start på nivå 1. Når du får til de fleste oppgavene på et nivå, går du videre til neste. Utfordringene til slutt er for deg som vil prøve deg på noe vanskeligere.
Finn \(\overrightarrow{AB}\) når \(A(2, -1, 3)\) og \(B(5, 3, 3)\). Svar med \(x\)-, \(y\)- og \(z\)-koordinaten i hver sin rute (a, b og c).
Finn lengden av \(\vec{a} = [2, 3, 6]\).
La \(\vec{a} = [1, 2, 3]\) og \(\vec{b} = [2, 0, -1]\). Finn \(\vec{a} + \vec{b}\). Svar med \(x\)-, \(y\)- og \(z\)-koordinaten i hver sin rute (a, b og c).
La \(\vec{a} = [1, 2, 3]\) og \(\vec{b} = [2, 0, -1]\). Finn \(2\vec{a} - 3\vec{b}\). Svar med \(x\)-, \(y\)- og \(z\)-koordinaten i hver sin rute (a, b og c).
Finn \(t\) slik at \([t, 4, -2]\) er parallell med \([3, 6, -3]\).
Ligger \(A(1, 1, 1)\), \(B(2, 3, 5)\) og \(C(4, 7, 13)\) på en rett linje?
Per regner lengden av \([3, 4, 12]\) som \(3 + 4 + 12 = 19\). Hva er galt?
Disse oppgavene skal løses uten PC. Bruk kodecellen etter oppgaven til å sjekke svaret ditt etterpå.
Hjørnene i en trekant er \(A(0, 0, 0)\), \(B(6, 0, 0)\) og \(C(0, 3, 3)\). Tyngdepunktet er punktet der medianene krysser hverandre, og det ligger \(\dfrac{2}{3}\) av veien fra et hjørne til midtpunktet på motstående side. Finn tyngdepunktet.
Finn en vektor med lengde \(10\) som er parallell med \([2, -1, 2]\).
Vektor mellom to punkter
\[ \overrightarrow{AB} = [x_2 - x_1,\ y_2 - y_1,\ z_2 - z_1] \]
Lengde
\[ |\vec{a}| = \sqrt{a_1^2 + a_2^2 + a_3^2} \]
Parallelle vektorer
\[ \vec{a} = t\vec{b} \]
Enhetsvektor
\[ \frac{1}{|\vec{a}|}\vec{a} \]
Vi kan legge sammen vektorer og gange dem med tall. Men finnes det en måte å multiplisere to vektorer med hverandre? Ja, og det finnes to: Skalarproduktet, som gir et tall, og vektorproduktet, som gir en ny vektor. Med dem kan vi regne ut vinkler, arbeid, areal og volum.
Du skyver en kasse med en kraft \(\vec{F}\) langs en forflytning \(\vec{s}\). Bare den delen av kraften som peker i forflytningens retning, utfører arbeid. Arbeidet er \(W = |\vec{F}|\,|\vec{s}|\cos\theta\), der \(\theta\) er vinkelen mellom kraften og forflytningen. Dette uttrykket kalles skalarproduktet av \(\vec{F}\) og \(\vec{s}\), og det er mer nyttig enn man skulle tro.
Etter dette delkapittelet skal du kunne
Skalarproduktet av \(\vec{a} = [a_1, a_2, a_3]\) og \(\vec{b} = [b_1, b_2, b_3]\) er tallet
\[ \vec{a}\cdot\vec{b} = a_1b_1 + a_2b_2 + a_3b_3 = |\vec{a}|\,|\vec{b}|\cos\theta, \]
der \(\theta\) er vinkelen mellom vektorene (\(0 \leq \theta \leq \pi\)).
De to uttrykkene er like. Kvadrerer vi \(\vec{a} - \vec{b}\) med koordinater, får vi \(|\vec{a} - \vec{b}|^2 = |\vec{a}|^2 + |\vec{b}|^2 - 2\left(a_1b_1 + a_2b_2 + a_3b_3\right)\). Cosinussetningen i trekanten som vektorene spenner opp gir \(|\vec{a} - \vec{b}|^2 = |\vec{a}|^2 + |\vec{b}|^2 - 2|\vec{a}|\,|\vec{b}|\cos\theta\). Sammenligner vi, ser vi at \(a_1b_1 + a_2b_2 + a_3b_3 = |\vec{a}|\,|\vec{b}|\cos\theta\).
\[ \begin{aligned} \vec{a}\cdot\vec{b} &= \vec{b}\cdot\vec{a}, \\ \left(k\vec{a}\right)\cdot\vec{b} &= k\left(\vec{a}\cdot\vec{b}\right), \\ \vec{a}\cdot\left(\vec{b} + \vec{c}\right) &= \vec{a}\cdot\vec{b} + \vec{a}\cdot\vec{c}, \\ \vec{a}\cdot\vec{a} &= |\vec{a}|^2 \end{aligned} \]
Vektorene står vinkelrett på hverandre (\(\vec{a} \perp \vec{b}\)) hvis og bare hvis \(\vec{a}\cdot\vec{b} = 0\).
Siden \(\cos\dfrac{\pi}{2} = 0\), er skalarproduktet \(0\) nøyaktig når vinkelen er \(\dfrac{\pi}{2}\) (forutsatt at ingen av vektorene er nullvektoren).
Finn vinkelen mellom \(\vec{a} = [1, 2, 2]\) og \(\vec{b} = [2, -1, 2]\).
Regn ut \(\vec{a}\cdot\vec{b}\), \(|\vec{a}|\) og \(|\vec{b}|\), og bruk \(\cos\theta = \dfrac{\vec{a}\cdot\vec{b}}{|\vec{a}|\,|\vec{b}|}\).
\(\vec{a}\cdot\vec{b} = 2 - 2 + 4 = 4\), \(|\vec{a}| = 3\) og \(|\vec{b}| = 3\). Da er \(\cos\theta = \dfrac{4}{9}\), så
\[ \theta = \arccos\frac{4}{9} \approx 63{,}6^\circ \]
Står \(\vec{a} = [1, 2, 3]\) og \(\vec{b} = [3, 0, -1]\) vinkelrett på hverandre? Finn \(t\) slik at \([t, 2, -1]\) og \([3, t, 4]\) står vinkelrett.
Sett skalarproduktet lik \(0\).
\(\vec{a}\cdot\vec{b} = 3 + 0 - 3 = 0\), så de står vinkelrett.
For den andre: \([t, 2, -1]\cdot[3, t, 4] = 3t + 2t - 4 = 5t - 4 = 0\) gir \(t = \dfrac{4}{5}\).
Projeksjonen av \(\vec{a}\) på \(\vec{b}\) er den delen av \(\vec{a}\) som peker i retning av \(\vec{b}\). Den har retning som \(\vec{b}\), og lengde \(|\vec{a}|\cos\theta\).
Projeksjonen av \(\vec{a}\) på \(\vec{b}\) er
\[ \vec{a}_{\vec{b}} = \frac{\vec{a}\cdot\vec{b}}{|\vec{b}|^2}\,\vec{b}, \qquad \text{med lengde } \frac{|\vec{a}\cdot\vec{b}|}{|\vec{b}|} \]
Finn projeksjonen av \(\vec{a} = [3, 4, 0]\) på \(\vec{b} = [1, 2, 2]\), og lengden av den.
Regn ut \(\vec{a}\cdot\vec{b}\) og \(|\vec{b}|^2 = \vec{b}\cdot\vec{b}\).
\(\vec{a}\cdot\vec{b} = 3 + 8 + 0 = 11\) og \(|\vec{b}|^2 = 9\). Projeksjonen er \(\dfrac{11}{9}[1, 2, 2] = \left[\dfrac{11}{9}, \dfrac{22}{9}, \dfrac{22}{9}\right]\), med lengde \(\dfrac{11}{3} \approx 3{,}67\).
En kraft \(\vec{F} = [2, 1, 3]\) N flytter en gjenstand langs \(\vec{s} = [4, 0, 2]\) m. Hvor stort er arbeidet?
Arbeidet er \(W = \vec{F}\cdot\vec{s}\).
\(W = 2\cdot 4 + 1\cdot 0 + 3\cdot 2 = 14\) J.
Regn ut skalarproduktet og vinkelen mellom \(\vec{a} = [1, 2, 3]\) og \(\vec{b} = [4, -5, 6]\) med NumPy.
Bruk np.dot (eller operatoren @) og np.arccos.
Start på nivå 1. Når du får til de fleste oppgavene på et nivå, går du videre til neste. Utfordringene til slutt er for deg som vil prøve deg på noe vanskeligere.
Regn ut \([1, 2, 3]\cdot[4, -5, 6]\).
Står \([2, -3, 1]\) og \([4, 1, -5]\) vinkelrett på hverandre?
Hva er \(\vec{a}\cdot\vec{a}\) for \(\vec{a} = [2, 3, 6]\)?
Finn vinkelen mellom \([1, 2, 2]\) og \([2, -1, 2]\) i grader med én desimal.
Finn \(t\) slik at \([t, 2, -1]\) og \([3, t, 4]\) står vinkelrett.
En kraft \([2, 1, 3]\) N flytter en gjenstand langs \([4, 0, 2]\) m. Hva er arbeidet i joule?
Finn lengden av projeksjonen av \([2, 3, 6]\) på \([1, 2, 2]\) med to desimaler.
Kari sier at \([1, 2, 3]\cdot[4, -5, 6] = [4, -10, 18]\). Hva er galt?
Disse oppgavene skal løses uten PC. Bruk kodecellen etter oppgaven til å sjekke svaret ditt etterpå.
Vis at hvis \(\vec{a} \perp \vec{b}\), er \(|\vec{a} + \vec{b}|^2 = |\vec{a}|^2 + |\vec{b}|^2\).
Forklar hvorfor \(\left|\vec{a}\cdot\vec{b}\right| \leq |\vec{a}|\,|\vec{b}|\) for alle vektorer.
Skalarprodukt
\[ \vec{a}\cdot\vec{b} = a_1b_1 + a_2b_2 + a_3b_3 = |\vec{a}||\vec{b}|\cos\theta \]
Vinkel
\[ \cos\theta = \frac{\vec{a}\cdot\vec{b}}{|\vec{a}|\,|\vec{b}|} \]
Vinkelrett
\[ \vec{a}\perp\vec{b} \iff \vec{a}\cdot\vec{b} = 0 \]
Projeksjon
\[ \frac{\vec{a}\cdot\vec{b}}{|\vec{b}|^2}\,\vec{b} \]
Gitt to vektorer i rommet som ikke er parallelle: finnes det en vektor som står vinkelrett på begge? Ja, og vi kan regne den ut med en enkel formel. Den kalles vektorproduktet. Det er ikke bare en regneregel: Lengden til vektorproduktet er arealet av parallellogrammet som de to vektorene spenner ut, og retningen sier hvilken vei de «dreier». Vektorproduktet finnes bare i rommet.
Etter dette delkapittelet skal du kunne
Vektorproduktet av \(\vec{a} = [a_1, a_2, a_3]\) og \(\vec{b} = [b_1, b_2, b_3]\) er vektoren
\[ \vec{a}\times\vec{b} = \left[a_2b_3 - a_3b_2,\ a_3b_1 - a_1b_3,\ a_1b_2 - a_2b_1\right] \]
Mønsteret er lett å huske hvis du ser på hvilke komponenter som brukes: Første komponent bruker \(y\) og \(z\), andre bruker \(z\) og \(x\), tredje bruker \(x\) og \(y\). Hver komponent er en \(2\times 2\)-determinant: \(\begin{vmatrix} a_2 & a_3 \\ b_2 & b_3 \end{vmatrix} = a_2b_3 - a_3b_2\), og tilsvarende for de andre (med \(z, x\) for den andre).
Regn ut \([1, 2, 3]\times[4, 5, 6]\), og kontroller at resultatet står vinkelrett på begge vektorene.
Bruk formelen komponent for komponent. Kontroller med skalarprodukt.
\[ [1, 2, 3]\times[4, 5, 6] = [2\cdot 6 - 3\cdot 5,\ 3\cdot 4 - 1\cdot 6,\ 1\cdot 5 - 2\cdot 4] = [-3, 6, -3] \]
Kontroll: \([1, 2, 3]\cdot[-3, 6, -3] = -3 + 12 - 9 = 0\) og \([4, 5, 6]\cdot[-3, 6, -3] = -12 + 30 - 18 = 0\).
For vektorene \(\vec{a}\), \(\vec{b}\) og et tall \(k\) gjelder
Det vanlige koordinatsystemet er et høyrehåndssystem: Med \(\vec{i} = [1, 0, 0]\), \(\vec{j} = [0, 1, 0]\) og \(\vec{k} = [0, 0, 1]\) er \(\vec{i}\times\vec{j} = \vec{k}\), som du kan sjekke med formelen.
Finn en vektor som står vinkelrett på både \(\vec{a} = [2, 1, -1]\) og \(\vec{b} = [1, 3, 2]\).
Vektorproduktet står vinkelrett på begge.
\[ \vec{a}\times\vec{b} = \left[1\cdot 2 - (-1)\cdot 3,\ (-1)\cdot 1 - 2\cdot 2,\ 2\cdot 3 - 1\cdot 1\right] = [5, -5, 5] \]
Alle vektorer parallelle med denne fungerer, for eksempel \([1, -1, 1]\). Kontroll: \([2, 1, -1]\cdot[1, -1, 1] = 2 - 1 - 1 = 0\) ✓.
Avgjør om \([2, 4, 6]\) og \([1, 2, 3]\) er parallelle ved hjelp av vektorproduktet.
To vektorer er parallelle hvis vektorproduktet er nullvektoren.
\([2, 4, 6]\times[1, 2, 3] = [4\cdot 3 - 6\cdot 2,\ 6\cdot 1 - 2\cdot 3,\ 2\cdot 2 - 4\cdot 1] = [0, 0, 0]\). Ja, de er parallelle. (Faktisk er \([2, 4, 6] = 2[1, 2, 3]\).)
Regn ut \([1, 0, 0]\times[0, 1, 0]\) og \([0, 1, 0]\times[1, 0, 0]\).
Bruk formelen med to enkle vektorer.
\([1, 0, 0]\times[0, 1, 0] = [0 - 0,\ 0 - 0,\ 1 - 0] = [0, 0, 1]\), mens \([0, 1, 0]\times[1, 0, 0] = [0, 0, -1]\). Resultatene har motsatt fortegn, som regelen sier.
Regn ut lengden av \([1, 2, 2]\times[2, -1, 2]\), og sammenlign med \(|\vec{a}||\vec{b}|\sin\theta\) der \(\cos\theta = \dfrac{4}{9}\).
Regn ut vektorproduktet først, og finn lengden.
\([1, 2, 2]\times[2, -1, 2] = [4 + 2,\ 4 - 2,\ -1 - 4] = [6, 2, -5]\) med lengde \(\sqrt{36 + 4 + 25} = \sqrt{65} \approx 8{,}06\).
Med \(\cos\theta = \dfrac{4}{9}\) er \(\sin\theta = \sqrt{1 - \dfrac{16}{81}} = \dfrac{\sqrt{65}}{9}\), så \(|\vec{a}||\vec{b}|\sin\theta = 3\cdot 3\cdot\dfrac{\sqrt{65}}{9} = \sqrt{65}\) ✓.
Regn ut \([1, 2, 3]\times[4, 5, 6]\) med NumPy.
Bruk np.cross.
Start på nivå 1. Når du får til de fleste oppgavene på et nivå, går du videre til neste. Utfordringene til slutt er for deg som vil prøve deg på noe vanskeligere.
Regn ut \([2, 5, -1]\times[3, -1, 4]\). Svar med \(x\)-, \(y\)- og \(z\)-koordinaten i hver sin rute (a, b og c).
Hva er \([1, 2, 3]\cdot\left([1, 2, 3]\times[4, 5, 6]\right)\)?
Det er gitt at \(\vec{a}\times\vec{b} = [1, 2, 3]\). Hva er \(\vec{b}\times\vec{a}\)? Svar med \(x\)-, \(y\)- og \(z\)-koordinaten i hver sin rute (a, b og c).
Regn ut \([2, 1, -1]\times[1, 3, 2]\). Svar med \(x\)-, \(y\)- og \(z\)-koordinaten i hver sin rute (a, b og c).
Hva er lengden av \([3, 0, 0]\times[0, 4, 0]\)?
Er \([2, 4, 6]\) og \([1, 2, 3]\) parallelle?
Per sier at \([1, 0, 0]\times[0, 1, 0] = [0, 0, 0]\) fordi begge vektorene er enkle. Hva er galt?
Disse oppgavene skal løses uten PC. Bruk kodecellen etter oppgaven til å sjekke svaret ditt etterpå.
Vis for \(\vec{a} = [1, 2, 2]\) og \(\vec{b} = [2, -1, 2]\) at \(|\vec{a}\times\vec{b}|^2 = |\vec{a}|^2|\vec{b}|^2 - \left(\vec{a}\cdot\vec{b}\right)^2\), og forklar hvorfor dette følger av \(|\vec{a}\times\vec{b}| = |\vec{a}||\vec{b}|\sin\theta\).
Vis at \(\vec{a}\times\vec{b}\) står vinkelrett på \(\vec{a}\) ved å regne ut \(\vec{a}\cdot\left(\vec{a}\times\vec{b}\right)\) med koordinater.
Vektorprodukt
\[ \vec{a}\times\vec{b} = [a_2b_3 - a_3b_2,\ a_3b_1 - a_1b_3,\ a_1b_2 - a_2b_1] \]
Lengde
\[ |\vec{a}\times\vec{b}| = |\vec{a}||\vec{b}|\sin\theta \]
Rekkefølge
\[ \vec{b}\times\vec{a} = -\vec{a}\times\vec{b} \]
Parallelle vektorer
\[ \vec{a}\times\vec{b} = \vec{0} \iff \vec{a}\parallel\vec{b} \]
Vektorproduktet og skalarproduktet gir oss formler for areal og volum som bare bruker koordinatene til punktene. Det betyr at vi kan regne ut arealet av en trekant eller volumet av en pyramide i rommet uten å tegne figuren eller finne høyder og vinkler.
Et tak har form som en trekant med hjørnene \(A\), \(B\) og \(C\) i rommet. Hvor mange kvadratmeter takstein trengs? Trekanten er ikke tegnet i et vanlig plan med to koordinater, så grunnlinje og høyde er vanskelige å finne. Men vektorproduktet av to av sidene gir arealet direkte.
Etter dette delkapittelet skal du kunne
Vektorene \(\vec{a}\) og \(\vec{b}\) spenner ut et parallellogram. Grunnlinjen har lengde \(|\vec{a}|\), og høyden er \(|\vec{b}|\sin\theta\), så arealet er \(|\vec{a}||\vec{b}|\sin\theta\), altså lengden av vektorproduktet.
Arealet av parallellogrammet utspent av \(\vec{a}\) og \(\vec{b}\) er
\[ A = |\vec{a}\times\vec{b}| \]
Arealet av trekanten \(ABC\) er
\[ A_{\triangle} = \frac{1}{2}\left|\overrightarrow{AB}\times\overrightarrow{AC}\right| \]
Finn arealet av trekanten med hjørnene \(A(1, 0, 0)\), \(B(0, 2, 0)\) og \(C(0, 0, 3)\).
Finn \(\overrightarrow{AB}\) og \(\overrightarrow{AC}\), regn ut vektorproduktet og ta halvparten av lengden.
\(\overrightarrow{AB} = [-1, 2, 0]\) og \(\overrightarrow{AC} = [-1, 0, 3]\). Vektorproduktet er
\[ \overrightarrow{AB}\times\overrightarrow{AC} = [2\cdot 3 - 0\cdot 0,\ 0\cdot(-1) - (-1)\cdot 3,\ (-1)\cdot 0 - 2\cdot(-1)] = [6, 3, 2] \]
med lengde \(\sqrt{36 + 9 + 4} = 7\). Arealet er \(\dfrac{7}{2} = 3{,}5\).
Et tak er en trekant med hjørnene \(A(1, 2, 3)\), \(B(2, 4, 5)\) og \(C(3, 3, 1)\) (koordinater i meter). Finn arealet.
\(\overrightarrow{AB} = [1, 2, 2]\) og \(\overrightarrow{AC} = [2, 1, -2]\).
\(\overrightarrow{AB}\times\overrightarrow{AC} = [2\cdot(-2) - 2\cdot 1,\ 2\cdot 2 - 1\cdot(-2),\ 1\cdot 1 - 2\cdot 2] = [-6, 6, -3]\) med lengde \(\sqrt{36 + 36 + 9} = 9\). Arealet er \(\dfrac{9}{2} = 4{,}5\) m².
Tre vektorer \(\vec{a}\), \(\vec{b}\) og \(\vec{c}\) spenner ut et parallellepiped (et «skjevt kvader»). Grunnflaten er parallellogrammet utspent av \(\vec{a}\) og \(\vec{b}\), med areal \(|\vec{a}\times\vec{b}|\). Høyden er lengden av projeksjonen av \(\vec{c}\) på normalvektoren \(\vec{a}\times\vec{b}\), altså \(\dfrac{|\vec{c}\cdot(\vec{a}\times\vec{b})|}{|\vec{a}\times\vec{b}|}\). Volumet er grunnflaten ganger høyden.
Volumet av parallellepipedet utspent av \(\vec{a}\), \(\vec{b}\) og \(\vec{c}\) er
\[ V = \left|(\vec{a}\times\vec{b})\cdot\vec{c}\right| \]
Tallet \((\vec{a}\times\vec{b})\cdot\vec{c}\) kalles skalartrippelproduktet. Volumet av pyramiden (tetraederet) med hjørnene \(A\), \(B\), \(C\) og \(D\) er
\[ V_{\text{pyramide}} = \frac{1}{6}\left|\left(\overrightarrow{AB}\times\overrightarrow{AC}\right)\cdot\overrightarrow{AD}\right| \]
Pyramiden har en sjettedel av volumet til parallellepipedet som har de samme tre kantene.
Finn volumet av parallellepipedet utspent av \(\vec{a} = [1, 2, 0]\), \(\vec{b} = [0, 1, 3]\) og \(\vec{c} = [2, 0, 1]\).
Regn ut \(\vec{a}\times\vec{b}\) først, og ta så skalarprodukt med \(\vec{c}\).
\(\vec{a}\times\vec{b} = [2\cdot 3 - 0\cdot 1,\ 0\cdot 0 - 1\cdot 3,\ 1\cdot 1 - 2\cdot 0] = [6, -3, 1]\). Da er \((\vec{a}\times\vec{b})\cdot\vec{c} = 12 + 0 + 1 = 13\), så volumet er \(13\).
Finn volumet av pyramiden med hjørnene \(O(0, 0, 0)\), \(A(1, 0, 0)\), \(B(0, 2, 0)\) og \(C(0, 0, 3)\). Finn også høyden fra \(O\) ned på trekanten \(ABC\).
Bruk \(V = \frac{1}{6}\left|\left(\overrightarrow{OA}\times\overrightarrow{OB}\right)\cdot\overrightarrow{OC}\right|\). Høyden finner du fra \(V = \frac{1}{3}\cdot\text{grunnflate}\cdot\text{høyde}\).
\(\overrightarrow{OA}\times\overrightarrow{OB} = [1, 0, 0]\times[0, 2, 0] = [0, 0, 2]\), og \([0, 0, 2]\cdot[0, 0, 3] = 6\). Så \(V = \dfrac{6}{6} = 1\).
Trekanten \(ABC\) har areal \(3{,}5\) (fra første eksempel). Fra \(V = \dfrac{1}{3}\cdot 3{,}5\cdot h = 1\) får vi \(h = \dfrac{3}{3{,}5} = \dfrac{6}{7} \approx 0{,}857\).
Fire punkter \(A\), \(B\), \(C\) og \(D\) ligger i samme plan hvis pyramiden har volum \(0\), altså hvis skalartrippelproduktet \(\left(\overrightarrow{AB}\times\overrightarrow{AC}\right)\cdot\overrightarrow{AD} = 0\).
Ligger punktene \(A(1, 0, 1)\), \(B(2, 1, 3)\), \(C(0, 2, 1)\) og \(D(1, 3, 3)\) i samme plan?
Regn ut skalartrippelproduktet av \(\overrightarrow{AB}\), \(\overrightarrow{AC}\) og \(\overrightarrow{AD}\).
\(\overrightarrow{AB} = [1, 1, 2]\), \(\overrightarrow{AC} = [-1, 2, 0]\) og \(\overrightarrow{AD} = [0, 3, 2]\). \(\overrightarrow{AB}\times\overrightarrow{AC} = [1\cdot 0 - 2\cdot 2,\ 2\cdot(-1) - 1\cdot 0,\ 1\cdot 2 - 1\cdot(-1)] = [-4, -2, 3]\), og \([-4, -2, 3]\cdot[0, 3, 2] = 0 - 6 + 6 = 0\). Ja, punktene ligger i samme plan.
Start på nivå 1. Når du får til de fleste oppgavene på et nivå, går du videre til neste. Utfordringene til slutt er for deg som vil prøve deg på noe vanskeligere.
Vektorene \([2, 0, 0]\) og \([1, 3, 0]\) spenner ut et parallellogram. Hva er arealet?
Trekanten har hjørnene \(A(0, 0, 0)\), \(B(3, 0, 0)\) og \(C(0, 4, 0)\). Hva er arealet?
Et kvader spennes ut av \([2, 0, 0]\), \([0, 3, 0]\) og \([0, 0, 4]\). Hva er volumet?
Trekanten har hjørnene \(A(1, 2, 3)\), \(B(2, 4, 5)\) og \(C(3, 3, 1)\). Finn arealet.
Finn volumet av parallellepipedet utspent av \([1, 2, 0]\), \([0, 1, 3]\) og \([2, 0, 1]\).
Pyramiden har hjørnene \(O(0, 0, 0)\), \(A(1, 0, 0)\), \(B(0, 2, 0)\) og \(C(0, 0, 3)\). Hva er volumet?
Ligger \(A(1, 0, 1)\), \(B(2, 1, 3)\), \(C(0, 2, 1)\) og \(D(1, 3, 3)\) i samme plan?
Per regner arealet av trekanten \(ABC\) som \(|\overrightarrow{AB}\times\overrightarrow{AC}|\). Hva har han glemt?
Disse oppgavene skal løses uten PC. Bruk kodecellen etter oppgaven til å sjekke svaret ditt etterpå.
Forklar hvorfor volumet av en pyramide med tre kanter \(\vec{a}\), \(\vec{b}\) og \(\vec{c}\) fra samme hjørne er \(\dfrac{1}{6}\left|(\vec{a}\times\vec{b})\cdot\vec{c}\right|\).
En trekant i \(xy\)-planet har hjørnene \(A(0, 0)\), \(B(x_1, y_1)\) og \(C(x_2, y_2)\). Vis at arealet er \(\dfrac{1}{2}\left|x_1y_2 - x_2y_1\right|\).
Areal av parallellogram
\[ A = |\vec{a}\times\vec{b}| \]
Areal av trekant
\[ A = \tfrac{1}{2}\left|\overrightarrow{AB}\times\overrightarrow{AC}\right| \]
Volum av parallellepiped
\[ V = \left|(\vec{a}\times\vec{b})\cdot\vec{c}\right| \]
Volum av pyramide
\[ V = \tfrac{1}{6}\left|\left(\overrightarrow{AB}\times\overrightarrow{AC}\right)\cdot\overrightarrow{AD}\right| \]
En rett linje i rommet kan ikke skrives som \(y = ax + b\), for det trengs en likning for hver av de to ekstra koordinatene. I stedet beskriver vi punktene på linja med en parameter \(t\), som en slags tid: Hvor er vi på linja når tiden er \(t\)? Samme idé kan beskrive kurver som ikke er rette, for eksempel banen til en ball eller en dronerute.
En drone starter i punktet \(P_0(1, 2, 3)\) og flyr med en konstant fartsvektor \(\vec{v} = [2, -1, 4]\) meter per sekund. Etter \(t\) sekunder er den i punktet \((1 + 2t,\ 2 - t,\ 3 + 4t)\). Hvert punkt langs banen svarer til én verdi av \(t\). Slik beskriver vi en linje i rommet.
Etter dette delkapittelet skal du kunne
En linje er bestemt av et punkt \(P_0(x_0, y_0, z_0)\) på linja og en retningsvektor \(\vec{v} = [a, b, c]\) som er parallell med linja.
Linja gjennom \(P_0(x_0, y_0, z_0)\) med retningsvektor \(\vec{v} = [a, b, c]\) har parameterframstillingen
\[ \begin{aligned} x &= x_0 + at, \\ y &= y_0 + bt, \\ z &= z_0 + ct, \end{aligned} \qquad t \in \mathbb{R} \]
Kortere skriver vi \(\vec{r}(t) = \overrightarrow{OP_0} + t\vec{v}\).
Hver verdi av \(t\) gir ett punkt på linja. For \(t = 0\) er vi i \(P_0\). Hvis linja skal gå gjennom to punkter \(P\) og \(Q\), kan retningsvektoren være \(\overrightarrow{PQ}\).
Linja har parameterframstillingen \(x = 1 + 2t\), \(y = 2 - t\), \(z = 3 + 4t\). Finn punktet for \(t = 2\).
Sett \(t = 2\) inn i alle tre likningene.
\(x = 1 + 4 = 5\), \(y = 2 - 2 = 0\) og \(z = 3 + 8 = 11\). Punktet er \((5, 0, 11)\).
Finn en parameterframstilling for linja gjennom \(P(1, 0, 2)\) og \(Q(3, 4, -2)\). Ligger \(R(5, 8, -6)\) på linja?
Bruk \(\overrightarrow{PQ}\) som retningsvektor. For å sjekke \(R\), finn \(t\) fra første koordinat og sjekk de to andre.
\(\overrightarrow{PQ} = [2, 4, -4]\), som er parallell med \([1, 2, -2]\). Linja er \(x = 1 + t\), \(y = 2t\), \(z = 2 - 2t\).
For \(R(5, 8, -6)\): \(x = 5\) gir \(t = 4\). Da er \(y = 8\) ✓ og \(z = 2 - 8 = -6\) ✓. Ja, \(R\) ligger på linja.
I planet er to linjer enten parallelle eller de skjærer hverandre. I rommet finnes det en tredje mulighet: De kan være vindskjeve, altså ikke parallelle og uten skjæringspunkt (som to veier som krysser hverandre på hver sin bro).
For to linjer \(l_1\) og \(l_2\):
Linjene er \(l_1\): \(x = 1 + t\), \(y = 2 + t\), \(z = 3 + 2t\) og \(l_2\): \(x = 1 + 2s\), \(y = 5 - s\), \(z = 4 + 3s\). Skjærer de hverandre?
Sett koordinatene lik hverandre med \(t\) og \(s\) som to ukjente. Bruk to likninger til å finne \(t\) og \(s\), og sjekk den tredje.
\(1 + t = 1 + 2s\) gir \(t = 2s\). Fra \(2 + t = 5 - s\) får vi \(2 + 2s = 5 - s\), altså \(s = 1\) og \(t = 2\). Kontroll i den tredje: \(3 + 2t = 7\) og \(4 + 3s = 7\) ✓. Linjene skjærer hverandre i punktet \((3, 4, 7)\).
Linja \(l_1\) er som over. Linja \(l_3\) har \(x = 1 + 2s\), \(y = 5 - s\), \(z = 5 + 3s\). Skjærer de?
Gjør som over. Ikke glem å kontrollere den tredje likningen.
Som før gir de to første likningene \(s = 1\) og \(t = 2\). Men tredje koordinat: \(3 + 2t = 7\) mens \(5 + 3s = 8\). De er ikke like, så likningssystemet har ingen løsning. Retningsvektorene \([1, 1, 2]\) og \([2, -1, 3]\) er ikke parallelle, så linjene er vindskjeve.
Er linjene med retningsvektorer \([1, 2, 3]\) og \([2, 4, 6]\) gjennom punktene \((0, 0, 0)\) og \((1, 0, 0)\) sammenfallende eller parallelle?
Retningsvektorene er parallelle. Ligger det andre punktet på den første linja?
\([2, 4, 6] = 2[1, 2, 3]\), så linjene er parallelle. Punktet \((1, 0, 0)\) ligger på den første linja hvis \(t = 1\), \(2t = 0\), \(3t = 0\) for samme \(t\), og det går ikke. Linjene er parallelle og ikke sammenfallende.
Regn ut punktet på linja \(x = 1 + t\), \(y = 2t\), \(z = 2 - 2t\) for \(t = 4\), og kontroller at \(R(5, 8, -6)\) ligger på linja.
Lag en funksjon som gir punktet for en gitt \(t\).
Start på nivå 1. Når du får til de fleste oppgavene på et nivå, går du videre til neste. Utfordringene til slutt er for deg som vil prøve deg på noe vanskeligere.
Linja er \(x = 2 + 3t\), \(y = -1 + t\), \(z = 4 - 2t\). Finn punktet for \(t = 2\). Svar med \(x\)-, \(y\)- og \(z\)-koordinaten i hver sin rute (a, b og c).
Ligger \(P(5, 0, 2)\) på linja \(x = 2 + 3t\), \(y = -1 + t\), \(z = 4 - 2t\)?
Linja går gjennom \(P(1, 0, 2)\) og \(Q(3, 4, -2)\). Hva er en retningsvektor? Svar med \(x\)-, \(y\)- og \(z\)-koordinaten i hver sin rute (a, b og c).
Linjene \(l_1\): \(x = 1 + t\), \(y = 2 + t\), \(z = 3 + 2t\) og \(l_2\): \(x = 1 + 2s\), \(y = 5 - s\), \(z = 4 + 3s\) skjærer hverandre. Finn skjæringspunktet. Svar med \(x\)-, \(y\)- og \(z\)-koordinaten i hver sin rute (a, b og c).
Linja \(l_3\) er \(x = 1 + 2s\), \(y = 5 - s\), \(z = 5 + 3s\). Skjærer den \(l_1\) (\(x = 1 + t\), \(y = 2 + t\), \(z = 3 + 2t\))?
Linja er \(x = 1 + 2t\), \(y = 2 - t\), \(z = 3 - 3t\). Hvor skjærer den \(xy\)-planet? Svar med \(x\)-, \(y\)- og \(z\)-koordinaten i hver sin rute (a, b og c).
Kari vil finne skjæringspunktet mellom to linjer og bruker samme parameter \(t\) i begge. Hva er galt?
Disse oppgavene skal løses uten PC. Bruk kodecellen etter oppgaven til å sjekke svaret ditt etterpå.
Linja gjennom \(A\) og \(B\) er \(\vec{r}(t) = \overrightarrow{OA} + t\,\overrightarrow{AB}\). Hvilken verdi av \(t\) gir midtpunktet, og hvilke verdier gir punkter mellom \(A\) og \(B\)?
Vis at linjene \(x = t\), \(y = t\), \(z = t\) og \(x = s\), \(y = 2s\), \(z = 3s\) bare skjærer hverandre i origo.
Parameterframstilling for en linje
\[ x = x_0 + at, \quad y = y_0 + bt, \quad z = z_0 + ct \]
Retningsvektor gjennom to punkter
\[ \vec{v} = \overrightarrow{PQ} \]
To linjer
\[ \text{parallelle, skjærende eller vindskjeve} \]
En ball kastes skrått opp. Etter \(t\) sekunder er den \(x(t)\) meter ute og \(y(t)\) meter opp. Banen er ikke en rett linje, men er likevel gitt av to funksjoner av tiden. En slik parameterframstilling av en kurve, \(\vec{r}(t) = [x(t), y(t)]\) (eller med \(z(t)\) i rommet), er den naturlige måten å beskrive bevegelse på. Deriverer vi stedsvektoren, får vi farten, og deriverer vi farten, får vi akselerasjonen.
Etter dette delkapittelet skal du kunne
En parameterframstilling av en kurve er stedsvektoren som en funksjon av en parameter \(t\):
\[ \vec{r}(t) = [x(t),\ y(t)] \qquad \text{eller} \qquad \vec{r}(t) = [x(t),\ y(t),\ z(t)] \]
Når \(t\) er tid, følger punktet \(\vec{r}(t)\) banen til en bevegelse. Slike kurver kan ha former en funksjon \(y = f(x)\) ikke kan beskrive, for eksempel en sirkel.
Hvilken kurve beskriver \(\vec{r}(t) = [3\cos t,\ 3\sin t]\) for \(0 \leq t \leq 2\pi\)?
Regn ut \(x^2 + y^2\).
\(x^2 + y^2 = 9\cos^2 t + 9\sin^2 t = 9\). Punktene ligger på sirkelen med sentrum i origo og radius \(3\). Når \(t\) går fra \(0\) til \(2\pi\), går punktet én runde mot klokka, fra \((3, 0)\).
Deriverer vi hver komponent, får vi fartsvektoren og akselerasjonsvektoren.
For stedsvektoren \(\vec{r}(t)\) er
Fartsvektoren er tangent til kurven og peker i bevegelsesretningen.
En partikkel beveger seg langs \(\vec{r}(t) = [2t,\ t^2 - 4t]\). Finn \(\vec{v}(t)\), \(\vec{a}(t)\), og farten ved \(t = 1\) og \(t = 2\).
Deriver komponentene hver for seg.
\(\vec{v}(t) = [2,\ 2t - 4]\) og \(\vec{a}(t) = [0, 2]\).
Farten er \(|\vec{v}(t)| = \sqrt{4 + (2t - 4)^2}\). For \(t = 1\) er \(\vec{v} = [2, -2]\) og farten er \(\sqrt{8} \approx 2{,}83\). For \(t = 2\) er \(\vec{v} = [2, 0]\) og farten er \(2\). Siden \(4 + (2t - 4)^2\) er minst når \(2t - 4 = 0\), er farten lavest ved \(t = 2\).
Finn \(\vec{v}\), \(\vec{a}\) og farten for \(\vec{r}(t) = [3\cos t,\ 3\sin t]\). Hva er det spesielle med akselerasjonen?
Deriver to ganger. Regn ut \(\vec{r}\cdot\vec{a}\) og se hvordan \(\vec{a}\) henger sammen med \(\vec{r}\).
\(\vec{v}(t) = [-3\sin t,\ 3\cos t]\) med fart \(\sqrt{9\sin^2 t + 9\cos^2 t} = 3\). Akselerasjonen er \(\vec{a}(t) = [-3\cos t,\ -3\sin t] = -\vec{r}(t)\), med lengde \(3\).
Farten er konstant, men akselerasjonen er ikke \(\vec{0}\): Den peker inn mot sentrum. Fartens retning endrer seg hele tiden, og det krever en akselerasjon. Den kalles sentripetalakselerasjonen.
Finn fart og akselerasjon for \(\vec{r}(t) = [\cos t,\ \sin t,\ t]\).
Deriver komponent for komponent i tre dimensjoner.
\(\vec{v}(t) = [-\sin t,\ \cos t,\ 1]\) med fart \(\sqrt{\sin^2 t + \cos^2 t + 1} = \sqrt{2}\), og \(\vec{a}(t) = [-\cos t,\ -\sin t,\ 0]\). Kurven er en skrulinje (heliks) som går rundt i en sirkel mens den stiger jevnt, som en vindeltrapp.
Et kast med startfart \(v_0\) og kastvinkel \(\alpha\) (fra vannrett), uten luftmotstand, har
\[ \vec{r}(t) = \left[v_0\cos\alpha\cdot t,\ \ v_0\sin\alpha\cdot t - \frac{1}{2}g\,t^2\right], \qquad g \approx 9{,}81\ \text{m/s}^2 \]
I vannrett retning er farten konstant, og i loddrett retning virker tyngdeakselerasjonen: \(\vec{a}(t) = [0, -g]\).
En ball kastes med startfart \(20\) m/s i vinkel \(30^\circ\). Finn flytiden, rekkevidden og høyeste punkt.
Ballen lander når \(y(t) = 0\). Høyeste punkt er der \(y'(t) = 0\).
Her er \(x(t) = 20\cos 30^\circ\cdot t \approx 17{,}32t\) og \(y(t) = 20\sin 30^\circ\cdot t - 4{,}905t^2 = 10t - 4{,}905t^2\).
\(y(t) = 0\) gir \(t(10 - 4{,}905t) = 0\), så flytiden er \(t = \dfrac{10}{4{,}905} \approx 2{,}04\) s. Rekkevidden er \(x(2{,}04) \approx 17{,}32\cdot 2{,}04 \approx 35{,}3\) m.
\(y'(t) = 10 - 9{,}81t = 0\) gir \(t \approx 1{,}02\) s, og høyden er \(y(1{,}02) \approx 5{,}10\) m.
Tegn banen til kastet over og regn ut rekkevidden numerisk.
Lag en tabell av \(t\)-verdier med np.linspace og regn ut \(x\) og \(y\) for hver.
35.3
Utskriften er rekkevidden \(35{,}3\) m. Kurven er en parabel.
Start på nivå 1. Når du får til de fleste oppgavene på et nivå, går du videre til neste. Utfordringene til slutt er for deg som vil prøve deg på noe vanskeligere.
Stedsvektoren er \(\vec{r}(t) = [2t,\ t^2 - 4t]\). Finn \(\vec{v}(3)\).
Stedsvektoren er \(\vec{r}(t) = [2t,\ t^2 - 4t]\). Finn akselerasjonsvektoren.
Hva er farten ved \(t = 1\) når \(\vec{r}(t) = [2t,\ t^2 - 4t]\)? Svar med to desimaler.
En partikkel følger \(\vec{r}(t) = [3\cos 2t,\ 3\sin 2t]\). Hva er farten?
For \(\vec{r}(t) = [3\cos 2t,\ 3\sin 2t]\): Hva er lengden av akselerasjonen?
En ball følger \(\vec{r}(t) = [15t,\ 20t - 5t^2]\). Hva er høyden i toppunktet?
For ballen over: Hva er farten i toppunktet?
Kari sier at en partikkel i sirkelbevegelse med konstant fart ikke har noen akselerasjon. Hva er galt?
Disse oppgavene skal løses uten PC. Bruk kodecellen etter oppgaven til å sjekke svaret ditt etterpå.
Vis for sirkelbevegelsen \(\vec{r}(t) = [R\cos\omega t,\ R\sin\omega t]\) at \(\vec{v}\cdot\vec{a} = 0\), og forklar hva det betyr.
Vis at rekkevidden for et kast med startfart \(v_0\) og vinkel \(\alpha\) er \(\dfrac{v_0^2\sin 2\alpha}{g}\), og finn vinkelen som gir størst rekkevidde.
Fartsvektor
\[ \vec{v}(t) = \vec{r}\,'(t) \]
Akselerasjonsvektor
\[ \vec{a}(t) = \vec{v}\,'(t) = \vec{r}\,''(t) \]
Fart
\[ |\vec{v}(t)| = \sqrt{x'(t)^2 + y'(t)^2 + z'(t)^2} \]
Kast
\[ \vec{r}(t) = \left[v_0\cos\alpha\,t,\ v_0\sin\alpha\,t - \tfrac{1}{2}gt^2\right] \]
Et plan er en flat, uendelig stor flate i rommet, for eksempel gulvet eller en vegg. Hva trengs for å bestemme et plan? Tre punkter som ikke ligger på linje, eller ett punkt og en retning som står vinkelrett på planet. Den siste retningen kalles normalvektoren, og den gir en enkel likning for planet.
Tenk deg en vegg. En stikkpinne som står rett ut fra veggen, vinkelrett på den, kalles en normal. Alle punkter på veggen er slik at vektoren fra et fast punkt på veggen til dem står vinkelrett på normalen. Dette er hele ideen bak likningen for et plan.
Etter dette delkapittelet skal du kunne
La \(P_0(x_0, y_0, z_0)\) være et punkt i planet, og \(\vec{n} = [a, b, c]\) en normalvektor. Et punkt \(P(x, y, z)\) ligger i planet hvis og bare hvis \(\overrightarrow{P_0P}\) står vinkelrett på \(\vec{n}\), altså \(\vec{n}\cdot\overrightarrow{P_0P} = 0\):
\[ a(x - x_0) + b(y - y_0) + c(z - z_0) = 0 \]
Planet gjennom \(P_0(x_0, y_0, z_0)\) med normalvektor \(\vec{n} = [a, b, c]\) har likningen
\[ a(x - x_0) + b(y - y_0) + c(z - z_0) = 0, \qquad \text{eller} \qquad ax + by + cz + d = 0, \]
der \(d = -(ax_0 + by_0 + cz_0)\). Koeffisientene foran \(x\), \(y\) og \(z\) er komponentene til en normalvektor.
Finn likningen for planet gjennom \(P(1, 2, 3)\) med normalvektor \(\vec{n} = [2, -1, 4]\). Ligger \(Q(3, 2, 2)\) i planet?
Sett inn i \(a(x - x_0) + b(y - y_0) + c(z - z_0) = 0\).
\(2(x - 1) - (y - 2) + 4(z - 3) = 0\), som gir \(2x - y + 4z - 12 = 0\).
For \(Q(3, 2, 2)\): \(2\cdot 3 - 2 + 4\cdot 2 = 6 - 2 + 8 = 12\) ✓. Ja, \(Q\) ligger i planet.
Er tre punkter \(A\), \(B\) og \(C\) ikke på linje, er \(\vec{n} = \overrightarrow{AB}\times\overrightarrow{AC}\) en normalvektor til planet, siden den står vinkelrett på begge vektorene i planet.
Finn likningen for planet gjennom \(A(1, 0, 0)\), \(B(0, 2, 0)\) og \(C(0, 0, 3)\).
Finn \(\overrightarrow{AB}\times\overrightarrow{AC}\) og bruk \(A\) som punkt i planet.
\(\overrightarrow{AB} = [-1, 2, 0]\) og \(\overrightarrow{AC} = [-1, 0, 3]\) gir \(\vec{n} = [6, 3, 2]\). Med \(A(1, 0, 0)\):
\[ 6(x - 1) + 3y + 2z = 0 \quad\Rightarrow\quad 6x + 3y + 2z = 6 \]
Kontroll: \(B\): \(0 + 6 + 0 = 6\) ✓. \(C\): \(0 + 0 + 6 = 6\) ✓. Delt på \(6\) er det \(\dfrac{x}{1} + \dfrac{y}{2} + \dfrac{z}{3} = 1\), der \(1\), \(2\) og \(3\) er der planet skjærer aksene.
Finn likningen for planet gjennom \(A(1, 2, 3)\), \(B(2, 3, 5)\) og \(C(0, 1, -1)\).
\(\overrightarrow{AB} = [1, 1, 2]\) og \(\overrightarrow{AC} = [-1, -1, -4]\).
\(\overrightarrow{AB}\times\overrightarrow{AC} = [1\cdot(-4) - 2\cdot(-1),\ 2\cdot(-1) - 1\cdot(-4),\ 1\cdot(-1) - 1\cdot(-1)] = [-2, 2, 0]\). Med \(A\): \(-2(x - 1) + 2(y - 2) + 0\cdot(z - 3) = 0\), altså \(-2x + 2y + 2 = 0\) eller \(x - y + 1 = 0\). Likningen har ikke \(z\): Planet er parallelt med \(z\)-aksen.
Et plan er også bestemt av et punkt \(P_0\) og to retningsvektorer \(\vec{u}\) og \(\vec{v}\) som ikke er parallelle. Alle punkter i planet kan nås ved å gå en strekning \(s\) langs \(\vec{u}\) og en strekning \(t\) langs \(\vec{v}\).
\[ \vec{r}(s, t) = \overrightarrow{OP_0} + s\,\vec{u} + t\,\vec{v}, \qquad s, t \in \mathbb{R} \]
Normalvektoren er \(\vec{n} = \vec{u}\times\vec{v}\).
Planet er \(\vec{r}(s, t) = [1, 0, 2] + s[1, 2, 0] + t[0, 1, 3]\). Finn likningen for planet.
Normalvektoren er \(\vec{u}\times\vec{v}\).
\(\vec{n} = [1, 2, 0]\times[0, 1, 3] = [6, -3, 1]\). Planet går gjennom \((1, 0, 2)\), så \(6(x - 1) - 3y + (z - 2) = 0\), altså \(6x - 3y + z = 8\).
Finn en parameterframstilling for planet \(x + y + z = 6\).
Finn et punkt i planet og to ikke-parallelle vektorer som står vinkelrett på \(\vec{n} = [1, 1, 1]\).
Punktet \((2, 2, 2)\) ligger i planet. Vektorene \(\vec{u} = [1, -1, 0]\) og \(\vec{v} = [0, 1, -1]\) gir \(\vec{u}\cdot\vec{n} = 0\) og \(\vec{v}\cdot\vec{n} = 0\), og er ikke parallelle. Altså
\[ \vec{r}(s, t) = [2, 2, 2] + s[1, -1, 0] + t[0, 1, -1] \]
Finn en normalvektor til planet gjennom \(A(1, 0, 0)\), \(B(0, 2, 0)\) og \(C(0, 0, 3)\) med NumPy.
Bruk np.cross på \(\overrightarrow{AB}\) og \(\overrightarrow{AC}\).
Start på nivå 1. Når du får til de fleste oppgavene på et nivå, går du videre til neste. Utfordringene til slutt er for deg som vil prøve deg på noe vanskeligere.
Hva er en normalvektor til planet \(2x - y + 4z - 12 = 0\)? Svar med \(x\)-, \(y\)- og \(z\)-koordinaten i hver sin rute (a, b og c).
Ligger \(Q(3, 2, 2)\) i planet \(2x - y + 4z - 12 = 0\)?
Hva er likningen for planet gjennom origo med normalvektor \([1, 1, 1]\)?
Finn en normalvektor til planet gjennom \(A(1, 0, 0)\), \(B(0, 2, 0)\) og \(C(0, 0, 3)\). Svar med \(x\)-, \(y\)- og \(z\)-koordinaten i hver sin rute (a, b og c).
Planet gjennom \(A(1, 0, 0)\), \(B(0, 2, 0)\) og \(C(0, 0, 3)\) har likningen \(6x + 3y + 2z = d\). Hva er \(d\)?
Planet er \(\vec{r}(s, t) = [1, 0, 2] + s[1, 2, 0] + t[0, 1, 3]\) og har likningen \(6x - 3y + z = d\). Hva er \(d\)?
Per sier at normalvektoren til planet \(x - y + 1 = 0\) er \([1, -1, 1]\). Hva er galt?
Disse oppgavene skal løses uten PC. Bruk kodecellen etter oppgaven til å sjekke svaret ditt etterpå.
Finn likningen for planet som består av alle punkter som er like langt fra \(A(1, 2, 3)\) og \(B(3, 0, 7)\).
Planet \(6x + 3y + 2z = 6\) skjærer aksene i punkter. Finn dem.
Plan gjennom punkt med normalvektor
\[ a(x - x_0) + b(y - y_0) + c(z - z_0) = 0 \]
Normalvektor
\[ \vec{n} = [a, b, c] \quad \text{eller} \quad \vec{n} = \overrightarrow{AB}\times\overrightarrow{AC} \]
Parameterframstilling
\[ \vec{r}(s, t) = \overrightarrow{OP_0} + s\vec{u} + t\vec{v} \]
En drone flyr langs en rett linje, og vi vil vite hvor den treffer et skråtak som danner et plan. Eller to vegger møtes i en kant. Begge deler er spørsmål om skjæring: mellom en linje og et plan, eller mellom to plan. Vi løser dem ved å sette parameterframstillingen til linja inn i likningen for planet.
Etter dette delkapittelet skal du kunne
La linja være \(x = x_0 + at\), \(y = y_0 + bt\), \(z = z_0 + ct\), og planet \(\alpha\): \(px + qy + rz = d\) med normalvektor \(\vec{n} = [p, q, r]\). Setter vi inn linja i planlikningen, får vi en likning i \(t\):
\[ p(x_0 + at) + q(y_0 + bt) + r(z_0 + ct) = d \quad\Longleftrightarrow\quad \left(\vec{n}\cdot\vec{v}\right)t = d - \vec{n}\cdot\overrightarrow{OP_0} \]
Sett parameterframstillingen til linja inn i likningen for planet og løs for \(t\).
Finn skjæringspunktet mellom linja \(\vec{r}(t) = t\,[1, 2, 3]\) og planet \(x + y + z = 6\).
Sett \(x = t\), \(y = 2t\), \(z = 3t\) inn i planlikningen.
\(t + 2t + 3t = 6\) gir \(t = 1\). Skjæringspunktet er \((1, 2, 3)\).
Linja er \(\vec{r}(t) = [1, 0, 0] + t\,[0, 1, -1]\) og planet er \(x + y + z = 3\). Hva er forholdet mellom dem?
Regn ut \(\vec{n}\cdot\vec{v}\) med \(\vec{n} = [1, 1, 1]\).
\(\vec{n}\cdot\vec{v} = 0 + 1 - 1 = 0\), så linja er parallell med planet. Setter vi inn startpunktet \((1, 0, 0)\), får vi \(1 \neq 3\), så linja ligger ikke i planet. Det er ingen skjæring.
Linja er \(\vec{r}(t) = [2, 2, 2] + t\,[1, -1, 0]\) og planet er \(x + y + z = 6\). Hva er forholdet?
Sett inn parameterframstillingen i planlikningen.
\((2 + t) + (2 - t) + 2 = 6\) gir \(6 = 6\) for alle \(t\). Linja ligger i planet.
To plan er enten parallelle (normalvektorene er parallelle), sammenfallende, eller de skjærer hverandre langs en rett linje. Linja står vinkelrett på begge normalvektorene, så retningsvektoren er \(\vec{n}_1\times\vec{n}_2\).
Skjærer planene \(\alpha_1\) og \(\alpha_2\) hverandre, er retningsvektoren til skjæringslinja \(\vec{v} = \vec{n}_1\times\vec{n}_2\). Et punkt på linja finner vi ved å velge en av variablene (for eksempel \(z = 0\)) og løse de to planlikningene for de andre.
Finn skjæringslinja mellom \(x + y + z = 6\) og \(x - y + 2z = 3\).
Retningsvektoren er \(\vec{n}_1\times\vec{n}_2\). Sett \(z = 0\) for å finne et punkt.
\(\vec{v} = [1, 1, 1]\times[1, -1, 2] = [1\cdot 2 - 1\cdot(-1),\ 1\cdot 1 - 1\cdot 2,\ 1\cdot(-1) - 1\cdot 1] = [3, -1, -2]\).
Med \(z = 0\) er \(x + y = 6\) og \(x - y = 3\), så \(x = 4{,}5\) og \(y = 1{,}5\). Punktet er \((4{,}5;\ 1{,}5;\ 0)\). Skjæringslinja er
\[ x = 4{,}5 + 3t, \qquad y = 1{,}5 - t, \qquad z = -2t \]
Kontroll i det første planet: \(4{,}5 + 3t + 1{,}5 - t - 2t = 6\) ✓.
Tre plan møtes vanligvis i ett punkt. Koordinatene til punktet er løsningen av et lineært likningssystem med tre likninger og tre ukjente, som vi kan løse med np.linalg.solve.
Finn punktet der planene \(x + y + z = 6\), \(x - y + 2z = 5\) og \(2x + y - z = 1\) møtes.
Skriv likningssystemet på matriseform og bruk np.linalg.solve.
Start på nivå 1. Når du får til de fleste oppgavene på et nivå, går du videre til neste. Utfordringene til slutt er for deg som vil prøve deg på noe vanskeligere.
Finn skjæringspunktet mellom linja \(\vec{r}(t) = t\,[1, 2, 3]\) og planet \(x + y + z = 6\). Svar med \(x\)-, \(y\)- og \(z\)-koordinaten i hver sin rute (a, b og c).
Linja har retningsvektor \([0, 1, -1]\), og planet har likningen \(x + y + z = 3\). Er linja parallell med planet?
Finn retningsvektoren til skjæringslinja mellom \(x + y + z = 6\) og \(x - y + 2z = 3\). Svar med \(x\)-, \(y\)- og \(z\)-koordinaten i hver sin rute (a, b og c).
Linja er \(\vec{r}(t) = [0, 1, 2] + t\,[1, 2, -1]\) og planet er \(2x + y + 3z = 13\). Finn skjæringspunktet. Svar med \(x\)-, \(y\)- og \(z\)-koordinaten i hver sin rute (a, b og c).
Linja er \(\vec{r}(t) = [2, 2, 2] + t\,[1, -1, 0]\) og planet er \(x + y + z = 6\). Ligger linja i planet?
Planene \(x + y + z = 6\) og \(x - y + 2z = 3\) skjærer langs en linje. Finn punktet på linja med \(z = 0\). Svar med \(x\)-, \(y\)- og \(z\)-koordinaten i hver sin rute (a, b og c).
Kari vil finne skjæringslinja mellom to plan og bruker \(\vec{n}_1 + \vec{n}_2\) som retningsvektor. Hva er galt?
Disse oppgavene skal løses uten PC. Bruk kodecellen etter oppgaven til å sjekke svaret ditt etterpå.
Forklar hvorfor likningen \(\left(\vec{n}\cdot\vec{v}\right)t = d - \vec{n}\cdot\overrightarrow{OP_0}\) har nøyaktig én løsning når linja ikke er parallell med planet, og ingen eller uendelig mange løsninger ellers.
En lysstråle følger linja \(\vec{r}(t) = [0, 0, 5] + t[1, 1, -1]\) og treffer planet \(z = 0\). Hvor treffer den?
Linje og plan
\[ \left(\vec{n}\cdot\vec{v}\right)t = d - \vec{n}\cdot\overrightarrow{OP_0} \]
Skjæringslinje mellom to plan
\[ \vec{v} = \vec{n}_1\times\vec{n}_2 \]
Tre plan
\[ A\vec{x} = \vec{b} \]
Hvor bratt er et skråtak? Hvilken vinkel danner to rør som krysser hverandre? I hvilken vinkel treffer en lysstråle et speil? Alle disse spørsmålene handler om vinkler i rommet, og alle kan regnes ut med skalarproduktet av retningsvektorene og normalvektorene.
Vinkelen mellom to vektorer kjenner vi fra skalarproduktet: \(\cos\theta = \dfrac{\vec{a}\cdot\vec{b}}{|\vec{a}||\vec{b}|}\). Linjer har retningsvektorer, og plan har normalvektorer. Det betyr at vi kan finne vinkler mellom linjer og plan ved å regne med retnings- og normalvektorene. Vi må bare passe på hvilken av de to mulige vinklene vi vil ha.
Etter dette delkapittelet skal du kunne
To linjer som krysser hverandre, danner to vinkler, \(\theta\) og \(180^\circ - \theta\). Vi bruker den spisse vinkelen, mellom \(0^\circ\) og \(90^\circ\). Retningsvektoren kan peke begge veier, så vi bruker absoluttverdien av skalarproduktet.
Merk at formelen for linje og plan har sinus: Vinkelen mellom linja og normalen er \(90^\circ - \varphi\), og \(\cos(90^\circ - \varphi) = \sin\varphi\).
Linjene har retningsvektorene \([1, 2, 2]\) og \([2, -1, 2]\). Finn vinkelen mellom dem.
Regn ut skalarproduktet og lengdene.
\(\vec{u}\cdot\vec{v} = 2 - 2 + 4 = 4\), \(|\vec{u}| = |\vec{v}| = 3\). Da er \(\cos\theta = \dfrac{4}{9}\), så \(\theta \approx 63{,}6^\circ\).
Finn vinkelen mellom linja med retningsvektor \([1, 2, 3]\) og planet \(x + y + z = 6\).
Normalvektoren er \([1, 1, 1]\). Bruk formelen med sinus.
\(\vec{n}\cdot\vec{v} = 6\), \(|\vec{n}| = \sqrt{3}\) og \(|\vec{v}| = \sqrt{14}\). Da er \(\sin\varphi = \dfrac{6}{\sqrt{3}\sqrt{14}} \approx 0{,}926\), så \(\varphi \approx 67{,}8^\circ\).
Finn vinkelen mellom planene \(x + y + z = 6\) og \(x - y + 2z = 3\).
Bruk normalvektorene \([1, 1, 1]\) og \([1, -1, 2]\).
\(\vec{n}_1\cdot\vec{n}_2 = 1 - 1 + 2 = 2\), \(|\vec{n}_1| = \sqrt{3}\) og \(|\vec{n}_2| = \sqrt{6}\). Da er \(\cos\theta = \dfrac{2}{\sqrt{3}\sqrt{6}} = \dfrac{2}{\sqrt{18}} \approx 0{,}471\), så \(\theta \approx 61{,}9^\circ\).
Finn vinkelen mellom romdiagonalen \([1, 1, 1]\) og grunnflaten (planet \(z = 0\)) i en kube.
Planet \(z = 0\) har normalvektor \([0, 0, 1]\).
\(\sin\varphi = \dfrac{|[0, 0, 1]\cdot[1, 1, 1]|}{1\cdot\sqrt{3}} = \dfrac{1}{\sqrt{3}} \approx 0{,}577\), så \(\varphi \approx 35{,}3^\circ\).
Skriv en funksjon som regner ut vinkelen mellom to vektorer i grader, og bruk den på \([1, 2, 2]\) og \([2, -1, 2]\).
Bruk np.dot, np.linalg.norm og np.degrees(np.arccos(...)).
Start på nivå 1. Når du får til de fleste oppgavene på et nivå, går du videre til neste. Utfordringene til slutt er for deg som vil prøve deg på noe vanskeligere.
Linjene har retningsvektorene \([1, 0, 0]\) og \([1, 1, 0]\). Hva er vinkelen mellom dem i grader?
Linja har retningsvektor \([0, 0, 1]\). Hva er vinkelen mellom linja og planet \(z = 0\)?
Planene \(x = 0\) og \(y = 0\) har normalvektorene \([1, 0, 0]\) og \([0, 1, 0]\). Hva er vinkelen mellom planene?
Finn vinkelen mellom linja med retningsvektor \([1, 2, 3]\) og planet \(x + y + z = 6\). Svar i grader med én desimal.
Finn vinkelen mellom planene \(x + y + z = 6\) og \(x - y + 2z = 3\). Svar med én desimal.
Finn vinkelen mellom romdiagonalen \([1, 1, 1]\) i en kube og en sideflate (normalvektor \([0, 0, 1]\)). Svar med én desimal.
Per regner vinkelen mellom linja med retningsvektor \(\vec{v}\) og planet med normalvektor \(\vec{n}\) med \(\cos\varphi = \dfrac{|\vec{n}\cdot\vec{v}|}{|\vec{n}||\vec{v}|}\). Hva er galt?
Disse oppgavene skal løses uten PC. Bruk kodecellen etter oppgaven til å sjekke svaret ditt etterpå.
Forklar hvorfor vinkelen \(\varphi\) mellom en linje og et plan oppfyller \(\sin\varphi = \dfrac{|\vec{n}\cdot\vec{v}|}{|\vec{n}||\vec{v}|}\).
Et tak består av planene \(z = 0\) (vannrett) og \(x + z = 4\) (skråplan). Finn vinkelen mellom planene.
To linjer
\[ \cos\theta = \frac{|\vec{u}\cdot\vec{v}|}{|\vec{u}||\vec{v}|} \]
To plan
\[ \cos\theta = \frac{|\vec{n}_1\cdot\vec{n}_2|}{|\vec{n}_1||\vec{n}_2|} \]
Linje og plan
\[ \sin\varphi = \frac{|\vec{n}\cdot\vec{v}|}{|\vec{n}||\vec{v}|} \]
Hvor langt er det fra en drone ned til taket? Hvor nær er to rør som krysser hverandre i en maskin? Avstander mellom punkter, linjer og plan er ikke vanskelige, men de krever at vi bruker de rette vektorene: Normalvektoren for plan, retningsvektoren for linjer, og noen ganger vektorproduktet.
Avstanden fra et punkt til et plan er lengden av det korteste linjestykket mellom dem. Det linjestykket står vinkelrett på planet, altså parallelt med normalvektoren. Derfor kan vi finne avstanden ved å projisere en vektor fra planet til punktet på normalvektoren.
Etter dette delkapittelet skal du kunne
La planet være \(ax + by + cz + d = 0\) med normalvektor \(\vec{n} = [a, b, c]\), og la \(P(x_0, y_0, z_0)\) være et punkt. Velger vi et vilkårlig punkt \(Q\) i planet, er avstanden lengden av projeksjonen av \(\overrightarrow{QP}\) på \(\vec{n}\), altså \(\dfrac{|\vec{n}\cdot\overrightarrow{QP}|}{|\vec{n}|}\). Utregning gir:
Avstanden fra \(P(x_0, y_0, z_0)\) til planet \(ax + by + cz + d = 0\) er
\[ \text{avstand} = \frac{|ax_0 + by_0 + cz_0 + d|}{\sqrt{a^2 + b^2 + c^2}} \]
Finn avstanden fra \(P(1, 2, 3)\) til planet \(2x - y + 2z - 4 = 0\).
Sett inn punktet i telleren og regn ut lengden til normalvektoren i nevneren.
\[ \frac{|2\cdot 1 - 2 + 2\cdot 3 - 4|}{\sqrt{4 + 1 + 4}} = \frac{|2 - 2 + 6 - 4|}{3} = \frac{2}{3} \]
Finn det punktet i planet \(2x - y + 2z = 4\) som er nærmest \(P(1, 2, 3)\).
Punktet ligger på linja gjennom \(P\) med retningsvektor \(\vec{n} = [2, -1, 2]\).
Linja er \(\vec{r}(t) = [1 + 2t,\ 2 - t,\ 3 + 2t]\). Innsatt i planet: \(2(1 + 2t) - (2 - t) + 2(3 + 2t) = 6 + 9t = 4\), så \(t = -\dfrac{2}{9}\). Punktet er \(\left(\dfrac{5}{9}, \dfrac{20}{9}, \dfrac{23}{9}\right)\). Avstanden er \(|t|\cdot|\vec{n}| = \dfrac{2}{9}\cdot 3 = \dfrac{2}{3}\), som stemmer.
Avstanden mellom to parallelle plan er avstanden fra et vilkårlig punkt i det ene til det andre.
Finn avstanden mellom planene \(x + 2y + 2z = 3\) og \(x + 2y + 2z = 12\).
Velg et punkt i det første planet, for eksempel \((3, 0, 0)\).
Punktet \((3, 0, 0)\) ligger i det første planet. Avstanden til \(x + 2y + 2z - 12 = 0\) er \(\dfrac{|3 - 12|}{\sqrt{1 + 4 + 4}} = \dfrac{9}{3} = 3\).
La linja gå gjennom \(A\) med retningsvektor \(\vec{v}\). Vektorene \(\overrightarrow{AP}\) og \(\vec{v}\) spenner ut et parallellogram med areal \(|\overrightarrow{AP}\times\vec{v}|\). Grunnlinjen er \(|\vec{v}|\), og høyden er avstanden fra \(P\) til linja.
Avstanden fra \(P\) til linja gjennom \(A\) med retningsvektor \(\vec{v}\) er
\[ \text{avstand} = \frac{\left|\overrightarrow{AP}\times\vec{v}\right|}{|\vec{v}|} \]
Finn avstanden fra \(P(3, 0, 0)\) til linja gjennom origo med retningsvektor \(\vec{v} = [1, 2, 2]\).
Her er \(A = O\) og \(\overrightarrow{AP} = [3, 0, 0]\).
\(\overrightarrow{AP}\times\vec{v} = [3, 0, 0]\times[1, 2, 2] = [0\cdot 2 - 0\cdot 2,\ 0\cdot 1 - 3\cdot 2,\ 3\cdot 2 - 0\cdot 1] = [0, -6, 6]\) med lengde \(6\sqrt{2}\). Avstanden er \(\dfrac{6\sqrt{2}}{3} = 2\sqrt{2} \approx 2{,}83\).
For to vindskjeve linjer gjennom \(P_1\) og \(P_2\) med retningsvektorer \(\vec{v}_1\) og \(\vec{v}_2\) er vektoren \(\vec{v}_1\times\vec{v}_2\) vinkelrett på begge. Avstanden er lengden av projeksjonen av \(\overrightarrow{P_1P_2}\) på denne retningen.
\[ \text{avstand} = \frac{\left|\overrightarrow{P_1P_2}\cdot\left(\vec{v}_1\times\vec{v}_2\right)\right|}{\left|\vec{v}_1\times\vec{v}_2\right|} \]
Linjene er \(l_1\): \(\vec{r}(t) = t\,[1, 1, 0]\) og \(l_2\): \(\vec{r}(s) = [0, 0, 3] + s\,[1, -1, 0]\). Finn avstanden mellom dem.
Regn ut \(\vec{v}_1\times\vec{v}_2\) og projiser \(\overrightarrow{P_1P_2} = [0, 0, 3]\) på den.
\(\vec{v}_1\times\vec{v}_2 = [1, 1, 0]\times[1, -1, 0] = [0, 0, -2]\) med lengde \(2\). \(\overrightarrow{P_1P_2}\cdot[0, 0, -2] = -6\). Avstanden er \(\dfrac{|-6|}{2} = 3\). (Linjene ligger i to vannrette plan, i høydene \(0\) og \(3\).)
Skriv en funksjon for avstanden fra et punkt til et plan, og bruk den på \(P(1, 2, 3)\) og planet \(2x - y + 2z - 4 = 0\).
Bruk formelen med abs og sqrt.
Start på nivå 1. Når du får til de fleste oppgavene på et nivå, går du videre til neste. Utfordringene til slutt er for deg som vil prøve deg på noe vanskeligere.
Finn avstanden fra origo til planet \(x + 2y + 2z = 9\).
Finn avstanden fra \(P(1, 1, 1)\) til planet \(x + y + z = 0\). Svar med tre desimaler.
Finn avstanden mellom planene \(x + 2y + 2z = 3\) og \(x + 2y + 2z = 12\).
Finn avstanden fra \(P(1, 2, 3)\) til planet \(2x - y + 2z - 4 = 0\). Svar som en brøk.
Finn avstanden fra \(P(3, 0, 0)\) til linja gjennom origo med retningsvektor \([1, 2, 2]\). Svar med to desimaler.
Linjene er \(\vec{r}(t) = t[1, 1, 0]\) og \(\vec{r}(s) = [0, 0, 3] + s[1, -1, 0]\). Finn avstanden mellom dem.
Finn avstanden fra origo til planet \(2x + 3y + 6z = 14\).
Per regner avstanden fra \(P(1, 2, 3)\) til planet \(2x - y + 2z = 4\) som \(\dfrac{|2 - 2 + 6 - 4|}{\sqrt{2^2 - 1^2 + 2^2}}\). Hva er galt?
Disse oppgavene skal løses uten PC. Bruk kodecellen etter oppgaven til å sjekke svaret ditt etterpå.
Vis at avstanden fra \(P(x_0, y_0, z_0)\) til planet \(ax + by + cz + d = 0\) er \(\dfrac{|ax_0 + by_0 + cz_0 + d|}{\sqrt{a^2 + b^2 + c^2}}\).
Finn avstanden fra \(P(0, 0)\) til linja \(3x + 4y = 10\) i planet.
Punkt til plan
\[ \frac{|ax_0 + by_0 + cz_0 + d|}{\sqrt{a^2 + b^2 + c^2}} \]
Punkt til linje
\[ \frac{\left|\overrightarrow{AP}\times\vec{v}\right|}{|\vec{v}|} \]
Vindskjeve linjer
\[ \frac{\left|\overrightarrow{P_1P_2}\cdot(\vec{v}_1\times\vec{v}_2)\right|}{\left|\vec{v}_1\times\vec{v}_2\right|} \]
Fra avstandsformelen i planet vet vi at en sirkel er alle punkter med en fast avstand til et sentrum. Det samme i rommet gir en kuleflate. Kuler beskriver ballonger, planeter og dekningsområdet til en radiosender. I denne seksjonen finner vi likningen for en kuleflate og regner med skjæring mellom kule, linje og plan.
En sender har rekkevidde \(r\) i alle retninger. Alle punkter som akkurat nås, har avstanden \(r\) til senderen. Det er en kuleflate med senderen som sentrum. Avstandsformelen i rommet gir en likning for den.
Etter dette delkapittelet skal du kunne
Et punkt \(P(x, y, z)\) ligger på kuleflaten med sentrum \(C(a, b, c)\) og radius \(r\) hvis \(|CP| = r\). Kvadrerer vi avstandsformelen, får vi
\[ (x - a)^2 + (y - b)^2 + (z - c)^2 = r^2 \]
Sentrum er \(C(a, b, c)\) og radien er \(r\). Er sentrum i origo, er likningen \(x^2 + y^2 + z^2 = r^2\).
Et punkt er inni kula hvis venstresiden er mindre enn \(r^2\), og utenfor hvis den er større.
Finn likningen for kuleflaten med sentrum \(C(1, 2, 3)\) og radius \(2\). Ligger \((1, 2, 5)\) og \((2, 2, 3)\) på kuleflaten?
Sett inn i \((x - a)^2 + (y - b)^2 + (z - c)^2 = r^2\).
\((x - 1)^2 + (y - 2)^2 + (z - 3)^2 = 4\).
For \((1, 2, 5)\) er venstresiden \(0 + 0 + 4 = 4\) ✓, så punktet ligger på kuleflaten. For \((2, 2, 3)\) er den \(1 + 0 + 0 = 1 < 4\), så punktet ligger inni kula.
Multipliserer vi ut, får vi \(x^2 + y^2 + z^2 + Dx + Ey + Fz + G = 0\). Da finner vi sentrum og radius ved å fullføre kvadratene.
Finn sentrum og radius når kuleflaten har likningen \(x^2 + y^2 + z^2 - 2x + 4y - 6z - 11 = 0\).
Samle \(x\)-leddene, \(y\)-leddene og \(z\)-leddene, og lag hele kvadrater: \(x^2 - 2x = (x - 1)^2 - 1\).
\[ (x^2 - 2x) + (y^2 + 4y) + (z^2 - 6z) = 11 \]
\[ (x - 1)^2 - 1 + (y + 2)^2 - 4 + (z - 3)^2 - 9 = 11 \]
\[ (x - 1)^2 + (y + 2)^2 + (z - 3)^2 = 25 \]
Sentrum er \(C(1, -2, 3)\) og radius er \(5\).
Setter vi parameterframstillingen til en linje inn i kuleflatens likning, får vi en andregradslikning i \(t\). Diskriminanten avgjør: To løsninger gir to skjæringspunkter, én løsning gir en tangent, og ingen løsning betyr at linja går utenom.
Finn skjæringspunktene mellom linja \(\vec{r}(t) = t\,[1, 2, 2]\) og kuleflaten \(x^2 + y^2 + z^2 = 36\).
Sett \(x = t\), \(y = 2t\), \(z = 2t\) inn i likningen.
\(t^2 + 4t^2 + 4t^2 = 9t^2 = 36\) gir \(t = \pm 2\). Punktene er \((2, 4, 4)\) og \((-2, -4, -4)\). Avstanden mellom dem er \(2\cdot 2\cdot 3 = 12\), altså diameteren, siden linja går gjennom sentrum.
Linja er \(\vec{r}(t) = [6, 0, 0] + t\,[0, 1, 0]\). Hva er forholdet til kuleflaten \(x^2 + y^2 + z^2 = 36\)?
Sett inn og se på diskriminanten.
\(36 + t^2 = 36\) gir \(t^2 = 0\), altså én dobbelt løsning \(t = 0\). Linja berører kuleflaten i \((6, 0, 0)\) og er en tangent.
La planet ha avstand \(d\) fra sentrum. Er \(d < r\), skjærer planet kula langs en sirkel med radius \(\sqrt{r^2 - d^2}\) og sentrum i det nærmeste punktet i planet. Er \(d = r\), berører planet kula i ett punkt (et tangentplan), og er \(d > r\), er det ingen skjæring.
Kuleflaten har radius \(r\), og planet har avstand \(d\) fra sentrum.
Tangentplanet i et punkt \(P\) på kuleflaten har normalvektor \(\overrightarrow{CP}\).
Kuleflaten har sentrum \(C(1, -2, 3)\) og radius \(5\). Finn skjæringen med planet \(x = 4\).
Avstanden fra sentrum til planet \(x = 4\) er \(|4 - 1|\).
Avstanden er \(d = 3 < 5\). Skjæringen er en sirkel med radius \(\sqrt{25 - 9} = 4\) og sentrum \((4, -2, 3)\).
Finn tangentplanet til kuleflaten \(x^2 + y^2 + z^2 = 9\) i punktet \(P(1, 2, 2)\).
Normalvektoren er \(\overrightarrow{OP}\).
Normalvektoren er \([1, 2, 2]\), så planet har likningen \(1(x - 1) + 2(y - 2) + 2(z - 2) = 0\), altså \(x + 2y + 2z = 9\). Kontroll: Avstanden fra origo er \(\dfrac{9}{\sqrt{1 + 4 + 4}} = 3 = r\) ✓.
Start på nivå 1. Når du får til de fleste oppgavene på et nivå, går du videre til neste. Utfordringene til slutt er for deg som vil prøve deg på noe vanskeligere.
Kuleflaten har likningen \((x - 2)^2 + (y + 1)^2 + z^2 = 16\). Finn koordinatene til sentrum i a), b) og c), og radien i d).
Hva er likningen for kuleflaten med sentrum \((1, 2, 3)\) og radius \(2\)?
Ligger \((2, -1, 4)\) på kuleflaten \((x - 2)^2 + (y + 1)^2 + z^2 = 16\)?
Kuleflaten har likningen \(x^2 + y^2 + z^2 - 2x + 4y - 6z - 11 = 0\). Hva er radien?
Hvor mange skjæringspunkter har linja \(\vec{r}(t) = t[1, 2, 2]\) og kuleflaten \(x^2 + y^2 + z^2 = 36\)?
Tangentplanet til \(x^2 + y^2 + z^2 = 9\) i \(P(1, 2, 2)\) har likningen \(x + 2y + 2z = d\). Hva er \(d\)?
En kuleflate har radius \(5\), og et plan har avstand \(3\) fra sentrum. Hva er radien i sirkelen der planet skjærer kuleflaten?
Per skriver likningen for kuleflaten med sentrum \((1, 2, 3)\) og radius \(2\) som \((x - 1)^2 + (y - 2)^2 + (z - 3)^2 = 2\). Hva er galt?
Disse oppgavene skal løses uten PC. Bruk kodecellen etter oppgaven til å sjekke svaret ditt etterpå.
Finn likningen for kuleflaten gjennom \(O(0, 0, 0)\), \(A(2, 0, 0)\), \(B(0, 2, 0)\) og \(C(0, 0, 2)\).
En linje har avstand \(d\) fra sentrum til en kule med radius \(r\), og \(d < r\). Vis at linja skjærer kula i to punkter som ligger \(2\sqrt{r^2 - d^2}\) fra hverandre.
Kuleflate
\[ (x - a)^2 + (y - b)^2 + (z - c)^2 = r^2 \]
Sirkel som skjæring med plan
\[ \sqrt{r^2 - d^2} \]
Tangentplan i \(P\)
\[ \overrightarrow{CP}\cdot\overrightarrow{CX} = 0 \text{ for punkter } X \text{ i planet} \]
Punktene er \(A(2, -1, 3)\) og \(B(4, 1, 2)\). Finn \(x\)-, \(y\)- og \(z\)-komponenten til \(\overrightarrow{AB}\) i a), b) og c), og lengden \(|AB|\) i d).
Finn arealet av parallellogrammet utspent av \([1, 2, 3]\) og \([2, 0, 1]\). Svar med to desimaler.
Finn skjæringspunktet mellom linja \(\vec{r}(t) = [1, 0, 0] + t[1, 2, 2]\) og planet \(2x - y + 2z = 14\). Svar med \(x\)-, \(y\)- og \(z\)-koordinaten i hver sin rute (a, b og c).
Planet går gjennom \(A(1, 0, 0)\), \(B(0, 1, 0)\) og \(C(0, 0, 1)\). Finn avstanden fra \(P(1, 1, 1)\) til planet. Svar med to desimaler.
Finn vinkelen mellom planene \(x + y + z = 1\) og \(z = 0\). Svar i grader med én desimal.
Finn tangentplanet til kuleflaten \(x^2 + y^2 + z^2 = 9\) i \(P(2, 1, 2)\). Likningen er \(2x + y + 2z = d\). Hva er \(d\)?
En ball følger \(\vec{r}(t) = [3t,\ 4t - 5t^2]\). Hva er startfarten? Svar i m/s.
Forklar forskjellen på skalarproduktet og vektorproduktet av to vektorer: Hva gir de som resultat, og hva brukes de til?
Avstand
\[ |AB| = \sqrt{(x_2 - x_1)^2 + (y_2 - y_1)^2 + (z_2 - z_1)^2} \]
Vektor og lengde
\[ \overrightarrow{AB} = B - A, \quad |\vec{a}| = \sqrt{a_1^2 + a_2^2 + a_3^2} \]
Skalarprodukt
\[ \vec{a}\cdot\vec{b} = a_1b_1 + a_2b_2 + a_3b_3 = |\vec{a}||\vec{b}|\cos\theta \]
Vektorprodukt
\[ \vec{a}\times\vec{b} = [a_2b_3 - a_3b_2,\ a_3b_1 - a_1b_3,\ a_1b_2 - a_2b_1] \]
Areal og volum
\[ A_{\triangle} = \tfrac{1}{2}|\overrightarrow{AB}\times\overrightarrow{AC}|, \quad V = |(\vec{a}\times\vec{b})\cdot\vec{c}| \]
Linje
\[ \vec{r}(t) = \overrightarrow{OP_0} + t\vec{v} \]
Fart og akselerasjon
\[ \vec{v} = \vec{r}\,', \quad \vec{a} = \vec{r}\,'' \]
Plan
\[ a(x - x_0) + b(y - y_0) + c(z - z_0) = 0 \]
Skjæring av to plan
\[ \vec{v} = \vec{n}_1\times\vec{n}_2 \]
Vinkel mellom linjer og mellom plan
\[ \cos\theta = \frac{|\vec{u}\cdot\vec{v}|}{|\vec{u}||\vec{v}|} \]
Vinkel mellom linje og plan
\[ \sin\varphi = \frac{|\vec{n}\cdot\vec{v}|}{|\vec{n}||\vec{v}|} \]
Avstand punkt–plan
\[ \frac{|ax_0 + by_0 + cz_0 + d|}{\sqrt{a^2 + b^2 + c^2}} \]
Avstand punkt–linje
\[ \frac{\left|\overrightarrow{AP}\times\vec{v}\right|}{|\vec{v}|} \]
Kuleflate
\[ (x - a)^2 + (y - b)^2 + (z - c)^2 = r^2 \]
Skjæringssirkel
\[ \sqrt{r^2 - d^2} \]