a = 3
for n in range(5):
print(a)
a = 2 * a - 13
5
9
17
33
Sparing, avdrag på lån og bakterier som deler seg har noe til felles: Tall kommer etter hverandre i en bestemt rekkefølge, og hvert tall henger sammen med de forrige. Slike lister av tall kalles følger. I dette kapittelet lærer du å beskrive dem med formler og programmer, å legge dem sammen til rekker, og å bevise at formlene alltid stemmer.
Last ned oppgaveheftet for kapittel 1 (PDF): formelark, gjennomregnede eksempler og oppgaver med fasit, til arbeid uten PC.
Etter å ha arbeidet med kapittelet skal du kunne
I denne seksjonen ser vi på følger: lister av tall der hvert ledd kan finnes fra nummeret sitt eller fra leddene før. Vi lærer å skrive både eksplisitte og rekursive formler, og å la en datamaskin regne ut leddene for oss.
Du åpner en sparekonto med \(500\) kr og setter inn \(200\) kr hver måned. Beløpet etter hver måned blir \(500\), \(700\), \(900\), \(1100\), … Vi kan beskrive tallene på to måter. Enten sier vi at hvert tall er det forrige pluss \(200\), eller vi sier at tallet i måned nummer \(n\) er \(300 + 200n\). Den første beskrivelsen bygger på tallet før, den andre går rett til svaret. Begge har sin nytte.
Etter dette delkapittelet skal du kunne
En følge er en liste av tall i en bestemt rekkefølge:
\[ a_1,\ a_2,\ a_3,\ \dots \]
Tallene kalles ledd. Leddet \(a_n\) er ledd nummer \(n\), og \(n\) kalles indeksen.
Rekkefølgen er en del av følgen: \(2, 4, 6\) og \(6, 4, 2\) er ulike følger. Et tall kan gå igjen flere ganger.
Med en eksplisitt formel regner vi ut \(a_n\) direkte fra \(n\). Vi setter inn nummeret og får leddet.
En følge er gitt ved \(a_n = n^2 + 1\). Finn de fire første leddene og ledd nummer \(10\).
Sett inn \(n = 1\), \(2\), \(3\), \(4\) og \(10\) i formelen.
\[ \begin{aligned} a_1 &= 1^2 + 1 = 2, \\ a_2 &= 2^2 + 1 = 5, \\ a_3 &= 3^2 + 1 = 10, \\ a_4 &= 4^2 + 1 = 17, \\ a_{10} &= 10^2 + 1 = 101 \end{aligned} \]
Følgen \(5, 9, 13, 17, \dots\) øker med \(4\) for hvert ledd. Finn en eksplisitt formel for \(a_n\).
Hvert ledd er \(4\) større enn det forrige. Hva må du gange \(n\) med? Se hvor mye som mangler på første ledd.
Siden leddene øker med \(4\), må formelen ha \(4n\) som første del. For \(n = 1\) gir \(4n\) tallet \(4\), men \(a_1 = 5\), så vi må legge til \(1\):
\[ a_n = 4n + 1 \]
Kontroll: \(a_4 = 4 \cdot 4 + 1 = 17\). Det stemmer.
Med en rekursiv formel oppgir vi første ledd og en regel som sier hvordan vi finner neste ledd fra leddet før. Reglen brukes om og om igjen, som et trappetrinn av gangen.
En rekursiv formel består av
Husk at \(a_{n+1}\) er neste ledd etter \(a_n\), ikke \(a_n\) pluss \(1\).
En følge er gitt ved \(a_1 = 3\) og \(a_{n+1} = 2a_n - 1\). Finn de fire første leddene.
Du får \(a_2\) ved å sette \(n = 1\) i regelen: \(a_2 = 2a_1 - 1\). Bruk så \(a_2\) til å finne \(a_3\).
\[ \begin{aligned} a_1 &= 3, \\ a_2 &= 2 \cdot 3 - 1 = 5, \\ a_3 &= 2 \cdot 5 - 1 = 9, \\ a_4 &= 2 \cdot 9 - 1 = 17 \end{aligned} \]
Fra en eksplisitt formel kan vi alltid skrive en rekursiv, og noen ganger går det andre veien. For \(5, 9, 13, 17, \dots\) fra eksempelet over er \(a_n = 4n + 1\) eksplisitt, og \(a_1 = 5\) med \(a_{n+1} = a_n + 4\) er rekursiv. Fordelen med den eksplisitte formelen er at vi kan finne \(a_{100}\) uten å regne ut de \(99\) foran.
Noen regler bruker flere ledd bak i følgen. Da trengs det like mange startledd.
Følgen er gitt ved \(a_1 = 1\), \(a_2 = 1\) og \(a_{n+2} = a_{n+1} + a_n\). Finn de seks første leddene.
Hvert ledd er summen av de to leddene foran.
\[ 1,\ 1,\ 1+1=2,\ 1+2=3,\ 2+3=5,\ 3+5=8 \]
Følgen \(1, 1, 2, 3, 5, 8, 13, \dots\) kalles Fibonacci-følgen. Den dukker opp i naturen, for eksempel i spiralene i en solsikke.
En løkke er som skapt for rekursive følger: Vi lar en variabel holde det siste leddet, og oppdaterer den i hver runde.
Skriv et program som skriver ut de fem første leddene i følgen \(a_1 = 3\), \(a_{n+1} = 2a_n - 1\).
Start med a = 3. Skriv ut a, og oppdater den med a = 2 * a - 1.
Start på nivå 1. Når du får til de fleste oppgavene på et nivå, går du videre til neste. Utfordringene til slutt er for deg som vil prøve deg på noe vanskeligere.
En følge er gitt ved \(a_n = 2n^2 - 3\). Finn
En følge er gitt ved \(a_1 = 5\) og \(a_{n+1} = a_n - 3\). Finn
Følgen \(2, 5, 8, 11, \dots\) øker med \(3\) for hvert ledd.
En følge er gitt ved \(a_1 = 2\) og \(a_{n+1} = 3a_n - 1\). Finn \(a_4\).
En følge er gitt ved \(a_1 = 1\) og \(a_{n+1} = a_n + 2n + 1\).
Kari sier at følgen \(2, 4, 8, 16, \dots\) har den eksplisitte formelen \(a_n = 2n\).
Disse oppgavene skal løses uten PC. Bruk kodecellen etter oppgaven til å sjekke svaret ditt etterpå.
Fibonacci-følgen er \(a_1 = 1\), \(a_2 = 1\) og \(a_{n+2} = a_{n+1} + a_n\). Regn ut forholdet \(\dfrac{a_{11}}{a_{10}}\) med to desimaler.
Vis at den eksplisitte formelen \(a_n = 2^n - 1\) passer med den rekursive formelen \(a_1 = 1\), \(a_{n+1} = 2a_n + 1\).
Eksplisitt formel
\[ a_n = f(n) \]
Rekursiv formel
\[ a_1 = \text{start},\quad a_{n+1} = g(a_n) \]
Fibonacci-følgen
\[ a_{n+2} = a_{n+1} + a_n \]
I et vann lever det \(5000\) fisk. Bestanden vokser med \(4\ \%\) hvert år, men fiskerne tar \(300\) fisk hvert år. Vokser eller minker bestanden? Svaret er ikke åpenbart, og det er tungvint å regne for hånd. Men reglen «ny bestand = \(1{,}04 \cdot\) forrige bestand \(- 300\)» er rekursiv, og rekursive regler er enkle å la en datamaskin gjenta.
Etter dette delkapittelet skal du kunne
while-løkke til å finne når en følge passerer en grense.I stedet for å skrive ut hvert ledd kan vi samle dem i en liste. Det siste leddet i listen er a[-1], og vi legger til et nytt ledd med append.
Lag en liste med de seks første leddene i følgen \(a_1 = 3\), \(a_{n+1} = 2a_n - 1\).
Start med listen [3]. I hver runde legger du til 2 * a[-1] - 1.
Vil vi regne ut mange følger med samme regel, kan vi pakke regelen inn i en funksjon. Funksjonen tar et ledd inn og gir neste ledd ut.
Skriv en funksjon neste(a) som gir neste ledd i følgen med regel \(a_{n+1} = 1{,}04a_n - 300\), og bruk den på fiskebestanden i innledningen.
Funksjonen skal returnere 1.04 * a - 300. Bruk den i en løkke som oppdaterer a.
1 4900
2 4796
3 4688
4 4575
5 4458
6 4337
7 4210
8 4079
9 3942
10 3799
Etter \(10\) år er det omtrent \(3799\) fisk igjen. Bestanden minker, selv om den vokser \(4\ \%\) hvert år: Fangsten på \(300\) er større enn veksten på \(4\ \%\) av \(5000\), som er \(200\).
En funksjon kan også kalle seg selv. Da skriver vi funksjonen nesten slik rekursjonsformelen er skrevet: Startleddet er et eget tilfelle, og alle andre ledd regnes ut fra leddet før.
Skriv en funksjon a(n) som gir ledd nummer \(n\) i følgen \(a_1 = 3\), \(a_{n+1} = 2a_n - 1\).
Er \(n\) lik \(1\), er svaret \(3\). Ellers er \(a_n = 2a_{n-1} - 1\).
Rekursive funksjoner er elegante, men de kan være trege. Fibonacci-følgen regnet ut med en rekursiv funksjon beregner de samme leddene mange ganger. En løkke som husker de siste leddene, er langt raskere for store \(n\).
Vi vet ofte ikke på forhånd hvor mange ledd vi trenger. Da bruker vi en while-løkke, som kjører så lenge et vilkår er oppfylt.
Bestanden fra innledningen følger \(a_{n+1} = 1{,}04a_n - 300\) med \(a_0 = 5000\). Etter hvor mange år er det ingen fisk igjen?
Bruk en while-løkke som kjører så lenge a > 0, og tell årene.
while-løkke som aldri blir usann, kjører for alltid. Sjekk at variabelen som testes, faktisk endres i løkka.if n == 1) kaller seg selv uten stopp og gir feilmelding.round(a, 2) når du skriver ut.Start på nivå 1. Når du får til de fleste oppgavene på et nivå, går du videre til neste. Utfordringene til slutt er for deg som vil prøve deg på noe vanskeligere.
En bestand starter med \(2000\) individer. Hvert år vokser den med \(10\ \%\), og så fanges \(150\). Regelen er \(a_{n+1} = 1{,}10a_n - 150\) med \(a_0 = 2000\).
Disse oppgavene skal løses uten PC. Bruk kodecellen etter oppgaven til å sjekke svaret ditt etterpå.
Du setter inn \(500\) kr på en konto hver måned. Kontoen gir \(0{,}5\ \%\) rente per måned, og renten legges til rett før hvert nytt innskudd. Beløpet etter \(n\) innskudd er \(a_n\), med \(a_1 = 500\) og \(a_{n+1} = 1{,}005a_n + 500\). Hvor mye er det på kontoen etter \(12\) innskudd? Svar i hele kroner.
En bil er verdt \(300\,000\) kr og taper \(15\ \%\) av verdien hvert år. Hvor mange hele år går det før bilen er verdt mindre enn \(100\,000\) kr?
Bestand med fangst
\[ a_{n+1} = k \cdot a_n - F \]
while når du ikke vet hvor mange ledd du trenger.En formel som stemmer for de ti første leddene, stemmer ikke nødvendigvis for alle. I matematikk vil vi vite at noe gjelder alltid, og da trengs et bevis. Denne seksjonen handler om hva et bevis er, og om tre måter å føre et bevis på: direkte bevis, kontrapositivt bevis og motsigelsesbevis, og til slutt induksjon, som er laget for påstander om følger.
Prøv å legge sammen to partall: \(4 + 6 = 10\), \(12 + 20 = 32\), \(100 + 8 = 108\). Hver gang blir summen et partall. Kan vi da være sikre på at summen av to partall alltid er et partall? Ikke ut fra eksemplene alene, for vi har ikke prøvd alle tallene. Men vi kan vise det for alle tall på én gang, ved å regne med bokstaver i stedet for tall.
Etter dette delkapittelet skal du kunne
En påstand er en setning som enten er sann eller usann, for eksempel «summen av to partall er et partall». Mange påstander har formen «hvis \(A\), så \(B\)», og vi skriver det \(A \Rightarrow B\). Er både \(A \Rightarrow B\) og \(B \Rightarrow A\) sanne, sier vi at \(A\) og \(B\) er ekvivalente, og skriver \(A \Leftrightarrow B\).
Å vise at en påstand er usann er enklere enn å vise at den er sann: Ett eksempel er nok.
Et moteksempel til en påstand som skal gjelde for alle tall i en gitt mengde, er ett tall i mengden som ikke oppfyller påstanden. Ett moteksempel er nok til å vise at påstanden er usann.
Påstand: «For alle heltall \(n \geq 0\) er \(n^2 + n + 41\) et primtall.» Er påstanden sann?
Prøv noen verdier av \(n\). Hvis du ikke finner noe, se på \(n = 40\).
For \(n = 0, 1, 2, \dots, 39\) blir \(n^2 + n + 41\) faktisk et primtall, så mange eksempler tyder på at påstanden er sann. Men for \(n = 40\) er
\[ 40^2 + 40 + 41 = 1681 = 41^2, \]
og det er ikke et primtall. Dermed er \(n = 40\) et moteksempel, og påstanden er usann.
Eksempelet viser at mange eksempler som stemmer, aldri er nok til å bevise en påstand.
For å bevise noe om alle partall må vi ha et uttrykk som dekker alle sammen. Et partall er delelig med \(2\), og et oddetall er ett mer enn et partall:
\[ \text{partall: } 2k, \qquad \text{oddetall: } 2k + 1, \qquad k \text{ er et heltall.} \]
I et direkte bevis starter vi med det påstanden forutsetter, og regner oss steg for steg fram til det påstanden sier. Det er som å følge en sti fra start til mål.
Vis at summen av to partall alltid er et partall.
Skriv de to partallene som \(2a\) og \(2b\), der \(a\) og \(b\) er heltall. Prøv å sette \(2\) utenfor en parentes.
La de to partallene være \(2a\) og \(2b\), der \(a\) og \(b\) er heltall. Summen er
\[ 2a + 2b = 2(a + b) \]
Siden \(a + b\) er et heltall, er \(2(a + b)\) delelig med \(2\), altså et partall. \(\blacksquare\)
Vis at kvadratet av et oddetall er et oddetall.
Skriv oddetallet som \(2k + 1\) og regn ut kvadratet. Du må få noe på formen \(2 \cdot (\ldots) + 1\).
La oddetallet være \(n = 2k + 1\), der \(k\) er et heltall. Da er
\[ n^2 = (2k + 1)^2 = 4k^2 + 4k + 1 = 2\left(2k^2 + 2k\right) + 1 \]
Siden \(2k^2 + 2k\) er et heltall, har \(n^2\) formen \(2m + 1\) med \(m = 2k^2 + 2k\), så \(n^2\) er et oddetall. \(\blacksquare\)
Vis at \(a^2 + b^2 \geq 2ab\) for alle reelle tall \(a\) og \(b\).
Flytt alt over på én side, og se om du kjenner igjen en kvadratsetning.
Vi regner ut
\[ a^2 + b^2 - 2ab = (a - b)^2 \]
Et kvadrat er aldri negativt, så \((a - b)^2 \geq 0\). Dermed er \(a^2 + b^2 - 2ab \geq 0\), altså \(a^2 + b^2 \geq 2ab\). \(\blacksquare\)
Start på nivå 1. Når du får til de fleste oppgavene på et nivå, går du videre til neste. Utfordringene til slutt er for deg som vil prøve deg på noe vanskeligere.
Avgjør om påstandene er sanne eller usanne.
Påstand: «Hvis \(n\) er et primtall, er \(n + 2\) et primtall.» Hvilket av tallene er et moteksempel?
Et heltall \(k\) er \(7\). Regn ut
Vis at summen av to oddetall alltid er et partall.
Vis at summen av tre påfølgende heltall alltid er delelig med \(3\).
Ola «beviser» at summen av to partall er et partall: «\(4 + 6 = 10\), \(8 + 2 = 10\) og \(12 + 10 = 22\). Alle summene er partall, så påstanden er bevist.»
Disse oppgavene skal løses uten PC. Bruk kodecellen etter oppgaven til å sjekke svaret ditt etterpå.
Vis at \(n(n + 1)\) er et partall for alle heltall \(n\).
Vis at kvadratet av et oddetall alltid er \(1\) mer enn et multiplum av \(8\). For eksempel er \(7^2 = 49 = 6 \cdot 8 + 1\).
Partall
\[ 2k \]
Oddetall
\[ 2k + 1 \]
Direkte bevis
\[ A \Rightarrow \dots \Rightarrow B \]
Hvis det har regnet, er gata våt. Er gata tørr, vet vi da at det ikke har regnet. Vi snudde påstanden og snudde begge delene til det motsatte, og den nye påstanden er like sann som den første. Dette trikset kalles et kontrapositivt bevis, og det er nyttig når det er lettere å starte med det motsatte av konklusjonen enn med forutsetningen.
Etter dette delkapittelet skal du kunne
Til påstanden «hvis \(A\), så \(B\)» hører to påstander som er lett å forveksle:
Påstand: «Hvis \(n\) er delelig med \(6\), er \(n\) delelig med \(3\).» Skriv den kontrapositive og den omvendte påstanden, og avgjør om de er sanne.
Den kontrapositive snur rekkefølgen og negerer begge deler. Den omvendte bytter bare om på de to delene.
Kontrapositiv: «Hvis \(n\) ikke er delelig med \(3\), er \(n\) ikke delelig med \(6\).» Den er sann, fordi påstanden vi startet med er sann.
Omvendt: «Hvis \(n\) er delelig med \(3\), er \(n\) delelig med \(6\).» Den er usann: \(n = 3\) er delelig med \(3\), men ikke med \(6\).
Skal vi vise «hvis \(A\), så \(B\)», kan vi i stedet vise den kontrapositive «hvis ikke \(B\), så ikke \(A\)». Da har vi vist begge, siden de er like sanne.
For å vise «hvis \(A\), så \(B\)», viser vi «hvis ikke \(B\), så ikke \(A\)» med et direkte bevis.
Vis at hvis \(n^2\) er et partall, så er \(n\) et partall.
Prøv å vise den kontrapositive: «hvis \(n\) er et oddetall, så er \(n^2\) et oddetall.» Det har du gjort før.
Vi viser den kontrapositive: Hvis \(n\) er et oddetall, er \(n^2\) et oddetall.
La \(n = 2k + 1\). Da er
\[ n^2 = 4k^2 + 4k + 1 = 2\left(2k^2 + 2k\right) + 1, \]
som er et oddetall. Den kontrapositive er dermed vist, og derfor er også den opprinnelige påstanden sann. \(\blacksquare\)
Vis at hvis \(3n + 2\) er et oddetall, så er \(n\) et oddetall.
Den kontrapositive er «hvis \(n\) er et partall, er \(3n + 2\) et partall».
Vi viser den kontrapositive: Hvis \(n\) er et partall, er \(3n + 2\) et partall.
La \(n = 2k\). Da er \(3n + 2 = 6k + 2 = 2(3k + 1)\), som er et partall. \(\blacksquare\)
I et motsigelsesbevis antar vi det motsatte av det vi vil vise, og regner oss fram til noe som er galt, en selvmotsigelse. Da kan antakelsen ikke være riktig, og påstanden må være sann.
Vis at det ikke finnes et minste positivt rasjonalt tall.
Anta at \(r\) er det minste. Hva med \(\dfrac{r}{2}\)?
Anta at det finnes et minste positivt rasjonalt tall \(r\). Da er \(\dfrac{r}{2}\) også et positivt rasjonalt tall, og \(\dfrac{r}{2} < r\). Det er en selvmotsigelse, siden \(r\) skulle være det minste. Antakelsen var altså gal, og det finnes ikke et minste positivt rasjonalt tall. \(\blacksquare\)
Vis at \(\sqrt{2}\) ikke kan skrives som en brøk av heltall.
Anta at \(\sqrt{2} = \dfrac{p}{q}\) med brøken forkortet så langt det går. Kvadrer og bruk at \(p^2\) er partall.
Anta at \(\sqrt{2} = \dfrac{p}{q}\), der \(p\) og \(q\) er heltall uten felles faktor. Kvadrerer vi, får vi \(2 = \dfrac{p^2}{q^2}\), altså
\[ p^2 = 2q^2 \]
Da er \(p^2\) et partall, og ifølge eksempelet over er også \(p\) et partall, \(p = 2m\). Setter vi inn, blir \(4m^2 = 2q^2\), altså \(q^2 = 2m^2\). Da er \(q^2\) et partall, og dermed er \(q\) også et partall.
Nå er både \(p\) og \(q\) partall, så de har felles faktor \(2\). Det er en selvmotsigelse. Derfor kan ikke \(\sqrt{2}\) skrives som en brøk. \(\blacksquare\)
Start på nivå 1. Når du får til de fleste oppgavene på et nivå, går du videre til neste. Utfordringene til slutt er for deg som vil prøve deg på noe vanskeligere.
Påstand: «Hvis \(n\) er delelig med \(4\), er \(n\) et partall.» Hva er den kontrapositive påstanden?
Påstand: «Hvis \(n\) er delelig med \(6\), er \(n\) delelig med \(3\).» Den omvendte påstanden er «hvis \(n\) er delelig med \(3\), er \(n\) delelig med \(6\)». Finn det minste positive heltallet som er et moteksempel til den omvendte påstanden.
Du skal vise at \(\sqrt{2}\) er irrasjonalt. Hvilken bevismetode passer best?
Vis at hvis \(n^2\) er et oddetall, så er \(n\) et oddetall.
Vis at hvis \(a \cdot b\) er et oddetall, så er både \(a\) og \(b\) oddetall.
Vis ved motsigelse at summen av et rasjonalt tall \(r\) og et irrasjonalt tall \(x\) er irrasjonal.
Disse oppgavene skal løses uten PC. Bruk kodecellen etter oppgaven til å sjekke svaret ditt etterpå.
Vis ved motsigelse at det finnes uendelig mange primtall.
Kontrapositiv påstand
\[ (A \Rightarrow B) \Leftrightarrow (\neg B \Rightarrow \neg A) \]
Omvendt påstand
\[ B \Rightarrow A \]
Still opp uendelig mange dominobrikker på rekke. Hvis den første brikka faller, og hver brikke som faller får neste til å falle, vil alle brikkene falle. Vi trenger ikke å teste hver enkelt brikke: Det holder å vite at den første faller, og at hver brikke dytter den neste. Akkurat denne tanken brukes til å bevise påstander om alle naturlige tall, og den kalles induksjon.
Etter dette delkapittelet skal du kunne
La \(P(n)\) være en påstand som avhenger av et naturlig tall \(n\), for eksempel \(P(n)\): «\(1 + 2 + \dots + n = \dfrac{n(n+1)}{2}\)».
For å bevise at \(P(n)\) gjelder for alle naturlige tall \(n \geq 1\), viser vi to ting:
Da er \(P(n)\) sann for alle \(n \geq 1\).
Grunnlaget er første dominobrikke, og trinnet er at hver brikke tipper den neste. Begge delene trengs.
Vis at \(1 + 2 + 3 + \dots + n = \dfrac{n(n+1)}{2}\) for alle naturlige tall \(n\).
I trinnet starter du med venstresiden for \(n = k + 1\) og bruker antakelsen på de \(k\) første leddene.
Grunnlag. For \(n = 1\) er venstresiden \(1\), og høyresiden er \(\dfrac{1 \cdot 2}{2} = 1\). Formelen stemmer.
Trinn. Anta at formelen gjelder for \(n = k\):
\[ 1 + 2 + \dots + k = \frac{k(k+1)}{2} \]
Vi skal vise at den gjelder for \(n = k + 1\). Da er
\[ \begin{aligned} 1 + 2 + \dots + k + (k+1) &= \frac{k(k+1)}{2} + (k+1) \\ &= \frac{k(k+1) + 2(k+1)}{2} \\ &= \frac{(k+1)(k+2)}{2} \end{aligned} \]
Det er formelen for \(n = k + 1\). Ifølge induksjonsprinsippet gjelder formelen for alle \(n\). \(\blacksquare\)
Vis at \(1 + 3 + 5 + \dots + (2n - 1) = n^2\) for alle \(n \geq 1\).
Leddet nummer \(k + 1\) er \(2(k+1) - 1 = 2k + 1\).
Grunnlag. For \(n = 1\) er venstresiden \(1\) og høyresiden \(1^2 = 1\).
Trinn. Anta at \(1 + 3 + \dots + (2k - 1) = k^2\). Da er
\[ 1 + 3 + \dots + (2k-1) + (2k+1) = k^2 + 2k + 1 = (k+1)^2 \]
Formelen gjelder altså for \(n = k + 1\), og dermed for alle \(n\). \(\blacksquare\)
Vis at \(7^n - 1\) er delelig med \(6\) for alle \(n \geq 1\).
Skriv \(7^{k+1} - 1 = 7\left(7^k - 1\right) + 6\), og bruk antakelsen på det første leddet.
Grunnlag. For \(n = 1\) er \(7^1 - 1 = 6\), som er delelig med \(6\).
Trinn. Anta at \(7^k - 1 = 6m\) for et heltall \(m\). Da er
\[ 7^{k+1} - 1 = 7\left(7^k - 1\right) + 7 - 1 = 7 \cdot 6m + 6 = 6(7m + 1), \]
som er delelig med \(6\). \(\blacksquare\)
Induksjon passer godt til rekursive følger, fordi rekursjonsregelen forteller oss hvordan vi kommer fra ledd \(k\) til ledd \(k + 1\).
En følge er gitt ved \(a_1 = 1\) og \(a_{n+1} = 2a_n + 1\). Vis at \(a_n = 2^n - 1\) for alle \(n \geq 1\).
I trinnet bruker du rekursjonsregelen på \(a_{k+1}\) og setter inn antakelsen for \(a_k\).
Grunnlag. For \(n = 1\) er \(a_1 = 1\) og \(2^1 - 1 = 1\).
Trinn. Anta at \(a_k = 2^k - 1\). Da gir rekursjonsregelen
\[ a_{k+1} = 2a_k + 1 = 2\left(2^k - 1\right) + 1 = 2^{k+1} - 1 \]
Formelen gjelder for \(n = k + 1\), og dermed for alle \(n\). \(\blacksquare\)
Start på nivå 1. Når du får til de fleste oppgavene på et nivå, går du videre til neste. Utfordringene til slutt er for deg som vil prøve deg på noe vanskeligere.
Påstanden \(P(n)\) er \(1 + 2 + \dots + n = \dfrac{n(n+1)}{2}\). Hva er høyresiden når \(n = 4\)?
I et induksjonsbevis for \(1 + 2 + \dots + n = \dfrac{n(n+1)}{2}\) antar vi at formelen gjelder for \(n = k\). Hva skal vi vise?
Et «bevis» for påstanden \(n = n + 1\) for alle \(n\): «Anta at \(k = k + 1\). Legger vi til \(1\) på begge sider, får vi \(k + 1 = k + 2\). Påstanden gjelder dermed for \(n = k + 1\), og altså for alle \(n\).» Hva er galt?
Vis med induksjon at \(4^n - 1\) er delelig med \(3\) for alle \(n \geq 1\).
Vis med induksjon at \(2^n > n\) for alle \(n \geq 1\).
En følge er gitt ved \(a_1 = 5\) og \(a_{n+1} = a_n + 3\). Vis med induksjon at \(a_n = 3n + 2\).
Disse oppgavene skal løses uten PC. Bruk kodecellen etter oppgaven til å sjekke svaret ditt etterpå.
Vis med induksjon at \(1^2 + 2^2 + \dots + n^2 = \dfrac{n(n+1)(2n+1)}{6}\).
Vis med induksjon at \((1 + x)^n \geq 1 + nx\) for alle \(n \geq 1\) og alle \(x \geq -1\).
Induksjonsgrunnlag
\[ P(1) \text{ er sann} \]
Induksjonstrinn
\[ P(k) \Rightarrow P(k+1) \]
Sum av de første heltallene
\[ 1 + 2 + \dots + n = \frac{n(n+1)}{2} \]
Sum av oddetallene
\[ 1 + 3 + \dots + (2n-1) = n^2 \]
En rekke er summen av leddene i en følge. To typer følger er så vanlige at de har egne formler: aritmetiske følger, der leddene øker med like mye hver gang, og geometriske følger, der hvert ledd er et fast antall ganger så stort som det forrige. I denne seksjonen finner vi summen av de første leddene i slike følger, uten å legge sammen ett og ett ledd.
Det fortelles at læreren til den unge Gauss ba klassen legge sammen tallene fra \(1\) til \(100\), for å få litt ro. Gauss var ferdig på noen sekunder. Han la merke til at \(1 + 100 = 101\), \(2 + 99 = 101\), \(3 + 98 = 101\), og så videre. Det er \(50\) slike par, så summen er \(50 \cdot 101 = 5050\). Samme idé gir en formel for summen av alle følger der leddene øker med like mye.
Etter dette delkapittelet skal du kunne
En følge er aritmetisk når differansen \(d\) mellom to påfølgende ledd er den samme hele tiden. Da er \(a_{n+1} = a_n + d\), og
\[ a_n = a_1 + (n - 1)d \]
Følgen \(3, 7, 11, 15, \dots\) er aritmetisk med \(a_1 = 3\) og \(d = 4\), så \(a_n = 3 + 4(n - 1)\). Faktoren foran \(d\) er \(n - 1\), fordi vi har tatt \(n - 1\) steg fra første ledd.
Summen av de \(n\) første leddene kalles \(S_n\). Vi bruker den greske bokstaven \(\Sigma\) (sigma) til å skrive summer kort.
\[ \sum_{k=1}^{n} a_k = a_1 + a_2 + \dots + a_n \]
Variabelen \(k\) kalles summasjonsindeksen. Den går fra tallet under \(\Sigma\) til tallet over, i hele steg.
Regn ut \(\displaystyle\sum_{k=1}^{4}(2k + 1)\).
Sett inn \(k = 1, 2, 3, 4\) i uttrykket og legg sammen.
\[ \sum_{k=1}^{4}(2k + 1) = 3 + 5 + 7 + 9 = 24 \]
Vi bruker Gauss’ idé på en vilkårlig aritmetisk rekke. Skriver vi summen to ganger, én gang forlengs og én gang baklengs, og legger sammen ledd for ledd, blir hvert par like stort:
\[ \begin{aligned} S_n &= a_1 + a_2 + \dots + a_{n-1} + a_n \\ S_n &= a_n + a_{n-1} + \dots + a_2 + a_1 \\ 2S_n &= (a_1 + a_n) + (a_2 + a_{n-1}) + \dots + (a_n + a_1) \end{aligned} \]
Hvert par har summen \(a_1 + a_n\), og det er \(n\) par. Altså er \(2S_n = n(a_1 + a_n)\).
\[ S_n = \frac{n(a_1 + a_n)}{2} = \frac{n\left(2a_1 + (n-1)d\right)}{2} \]
Summen er antall ledd ganger gjennomsnittet av første og siste ledd.
Finn summen \(3 + 7 + 11 + \dots + 43\).
Finn først hvor mange ledd det er, ved å løse \(a_n = 43\).
Følgen er aritmetisk med \(a_1 = 3\) og \(d = 4\). Leddet \(43\) har nummer \(n\) der
\[ 3 + 4(n - 1) = 43 \quad \Rightarrow \quad n - 1 = 10 \quad \Rightarrow \quad n = 11 \]
Summen er
\[ S_{11} = \frac{11(3 + 43)}{2} = 11 \cdot 23 = 253 \]
I en sal er det \(12\) seter i første rad, og hver rad har \(2\) seter mer enn den foran. Det er \(20\) rader. Hvor mange seter er det i salen?
Radene danner en aritmetisk følge. Finn antall seter i siste rad, og bruk summeformelen.
Antall seter i rad \(n\) er \(a_n = 12 + 2(n - 1)\). I rad \(20\) er det \(a_{20} = 12 + 38 = 50\) seter. Det totale antallet er
\[ S_{20} = \frac{20(12 + 50)}{2} = 620 \]
Det er \(620\) seter.
Bruk Python til å regne ut \(\displaystyle\sum_{k=1}^{10}(3k + 1)\), og sjekk svaret med formelen.
Bruk en løkke med range(1, 11), eller funksjonen sum.
Start på nivå 1. Når du får til de fleste oppgavene på et nivå, går du videre til neste. Utfordringene til slutt er for deg som vil prøve deg på noe vanskeligere.
En aritmetisk følge har \(a_1 = 5\) og \(d = 3\). Finn
Regn ut \(1 + 2 + 3 + \dots + 50\).
Regn ut \(\displaystyle\sum_{k=1}^{5}(2k)\).
Hva er summen av alle partall fra \(2\) til \(200\)?
Rekken \(5 + 8 + 11 + 14 + \dots\) er aritmetisk. Hvor mange ledd må vi ta med for at summen skal bli større enn \(200\)?
Kari skal regne ut \(2 + 5 + 8 + \dots + 29\). Hun finner at det er \(10\) ledd og regner \(10 \cdot (2 + 29) = 310\). Hva er feilen, og hva er riktig svar?
Disse oppgavene skal løses uten PC. Bruk kodecellen etter oppgaven til å sjekke svaret ditt etterpå.
Vis at \(S_n = \dfrac{n\left(2a_1 + (n-1)d\right)}{2}\) for en aritmetisk rekke, ved å bruke at \(S_n = \dfrac{n(a_1 + a_n)}{2}\).
Summen av de \(n\) første leddene i en aritmetisk rekke er \(S_n = n^2 + 2n\). Finn \(a_1\) og \(d\).
Ledd nummer \(n\)
\[ a_n = a_1 + (n-1)d \]
Summen av \(n\) ledd
\[ S_n = \frac{n(a_1 + a_n)}{2} \]
Summen med differansen
\[ S_n = \frac{n\left(2a_1 + (n-1)d\right)}{2} \]
Summetegnet
\[ \sum_{k=1}^{n} a_k = a_1 + \dots + a_n \]
Du får et kjedebrev og sender det til tre venner. Hver av dem sender det videre til tre nye, og slik fortsetter det i fem runder. Hvor mange brev er sendt til sammen? I runde \(1\) er det \(3\) brev, i runde \(2\) er det \(9\), så \(27\), og så videre. Hvert tall er tre ganger det forrige. Å legge sammen slike tall ett og ett er tungvint, men det finnes en formel.
Etter dette delkapittelet skal du kunne
En følge er geometrisk når forholdet \(k\) mellom to påfølgende ledd er det samme hele tiden. Da er \(a_{n+1} = k \cdot a_n\), og
\[ a_n = a_1 \cdot k^{n-1} \]
Tallet \(k\) kalles kvotienten.
Følgen \(3, 6, 12, 24, \dots\) er geometrisk med \(a_1 = 3\) og \(k = 2\). Ledd nummer \(5\) er \(a_5 = 3 \cdot 2^4 = 48\). Eksponenten er \(n - 1\), siden vi har ganget med \(k\) i \(n - 1\) steg.
Vi vil finne \(S_n = a_1 + a_1k + a_1k^2 + \dots + a_1k^{n-1}\). Ideen er å gange summen med \(k\) og trekke fra:
\[ \begin{aligned} S_n &= a_1 + a_1k + a_1k^2 + \dots + a_1k^{n-1} \\ k \cdot S_n &= \phantom{a_1 + {}} a_1k + a_1k^2 + \dots + a_1k^{n-1} + a_1k^{n} \end{aligned} \]
Nesten alle ledd er like, så når vi trekker den nederste fra den øverste, står det bare igjen \(S_n - kS_n = a_1 - a_1k^n\). Det gir \(S_n(1 - k) = a_1(1 - k^n)\).
For en geometrisk rekke med \(k \neq 1\) er
\[ S_n = a_1 \cdot \frac{k^n - 1}{k - 1} = a_1 \cdot \frac{1 - k^n}{1 - k} \]
Er \(k = 1\), er alle leddene like, og \(S_n = n \cdot a_1\).
De to formene er like. Bruk den der nevneren blir et positivt tall: \(k^n - 1\) over \(k - 1\) når \(k > 1\), og \(1 - k^n\) over \(1 - k\) når \(k < 1\).
Finn \(3 + 6 + 12 + 24 + 48\) ved hjelp av formelen.
Her er \(a_1 = 3\), \(k = 2\) og \(n = 5\).
\[ S_5 = 3 \cdot \frac{2^5 - 1}{2 - 1} = 3 \cdot 31 = 93 \]
Det stemmer med å legge sammen ledd for ledd: \(3 + 6 + 12 + 24 + 48 = 93\).
Du sender brevet til tre venner. Hver av dem sender det til tre nye, og slik fortsetter det i fem runder. Hvor mange brev er sendt til sammen?
Antall brev i runde \(n\) er \(3^n\). Rekka starter med \(a_1 = 3\) og har \(k = 3\).
Antall brev er \(3 + 9 + 27 + 81 + 243\), en geometrisk rekke med \(a_1 = 3\), \(k = 3\) og \(n = 5\):
\[ S_5 = 3 \cdot \frac{3^5 - 1}{3 - 1} = 3 \cdot 121 = 363 \]
Det blir sendt \(363\) brev.
Finn summen av de fem første leddene i \(100, 50, 25, \dots\)
Hvert ledd er halvparten av det forrige, så \(k = \frac{1}{2}\). Bruk formen med \(1 - k^n\).
\[ S_5 = 100 \cdot \frac{1 - \left(\frac{1}{2}\right)^5}{1 - \frac{1}{2}} = 100 \cdot \frac{\frac{31}{32}}{\frac{1}{2}} = 100 \cdot \frac{31}{16} = 193{,}75 \]
Regn ut \(\displaystyle\sum_{k=1}^{6} 2 \cdot 3^{k-1}\) både med formel og med Python.
Leddene er \(2, 6, 18, \dots\) med \(a_1 = 2\) og \(k = 3\).
Start på nivå 1. Når du får til de fleste oppgavene på et nivå, går du videre til neste. Utfordringene til slutt er for deg som vil prøve deg på noe vanskeligere.
En geometrisk følge har \(a_1 = 3\) og \(k = 2\). Finn
Hva er kvotienten \(k\) i følgen \(81, 27, 9, 3, \dots\)?
Finn summen av de fire første leddene i følgen \(81, 27, 9, 3, \dots\)
Rekka \(1 + 2 + 4 + 8 + \dots\) har summen \(1023\). Hvor mange ledd har den?
I rekka \(5 + 10 + 20 + 40 + \dots\) er \(S_n = 5\left(2^n - 1\right)\). Hvor mange ledd trengs for at summen skal bli større enn \(1000\)?
Ola skal finne summen av de \(6\) første leddene i \(2, 6, 18, \dots\) og regner \(2 \cdot \dfrac{3^5 - 1}{3 - 1} = 242\). Hva er feilen, og hva er riktig svar?
Disse oppgavene skal løses uten PC. Bruk kodecellen etter oppgaven til å sjekke svaret ditt etterpå.
På et sjakkbrett med \(64\) ruter legges det ett hvetekorn på første rute, to på neste, fire på den tredje, og slik videre. Hvor mange korn er det på hele brettet? Skriv svaret som en potens minus \(1\).
Vis med induksjon at \(1 + k + k^2 + \dots + k^{n-1} = \dfrac{k^n - 1}{k - 1}\) for \(k \neq 1\).
Ledd nummer \(n\)
\[ a_n = a_1 \cdot k^{n-1} \]
Summen av \(n\) ledd
\[ S_n = a_1 \cdot \frac{k^n - 1}{k - 1} \]
Summen når \(k = 1\)
\[ S_n = n \cdot a_1 \]
Hittil har rekkene vært endelige: Vi har lagt sammen et bestemt antall ledd. Hva skjer hvis vi aldri stopper? Noen uendelige rekker går mot et bestemt tall, andre vokser uten grense. I denne seksjonen finner vi ut hvilke som gjør hva, og hvordan vi finner summen når den finnes.
Du skal gå én meter. Først går du halve veien, \(\frac{1}{2}\) m. Så går du halvparten av det som gjenstår, \(\frac{1}{4}\) m, så \(\frac{1}{8}\) m, og slik fortsetter du uten stopp. Du legger sammen uendelig mange biter, men kommer aldri lenger enn én meter. Summen av de uendelig mange leddene er altså et vanlig tall. Det er ikke selvsagt at det går an, og det er temaet her.
Etter dette delkapittelet skal du kunne
En uendelig rekke er summen av alle leddene i en uendelig følge:
\[ \sum_{k=1}^{\infty} a_k = a_1 + a_2 + a_3 + \dots \]
Vi kan ikke legge sammen uendelig mange tall, men vi kan se på de endelige delsummene \(S_1 = a_1\), \(S_2 = a_1 + a_2\), \(S_3 = a_1 + a_2 + a_3\), og så videre.
Rekka konvergerer hvis delsummene \(S_n\) går mot et bestemt tall \(S\) når \(n\) vokser. Tallet \(S\) kalles summen av rekka, og vi skriver
\[ \sum_{k=1}^{\infty} a_k = S \quad \text{eller} \quad \lim_{n \to \infty} S_n = S \]
Hvis delsummene ikke går mot et bestemt tall, divergerer rekka.
For rekka \(\frac{1}{2} + \frac{1}{4} + \frac{1}{8} + \dots\) er delsummene \(\frac{1}{2},\ \frac{3}{4},\ \frac{7}{8},\ \frac{15}{16}, \dots\), altså \(S_n = 1 - \left(\frac{1}{2}\right)^n\). Når \(n\) vokser, blir \(\left(\frac{1}{2}\right)^n\) nærmere og nærmere \(0\), så \(S_n\) går mot \(1\). Rekka konvergerer, og summen er \(1\).
Fra forrige delkapittel vet vi at \(S_n = a_1 \cdot \dfrac{1 - k^n}{1 - k}\). Hva skjer med \(k^n\) når \(n\) blir stor?
En uendelig geometrisk rekke \(a_1 + a_1k + a_1k^2 + \dots\) konvergerer hvis og bare hvis \(|k| < 1\) (eller \(a_1 = 0\)). Da er summen
\[ S = \frac{a_1}{1 - k} \]
Er \(|k| \geq 1\), divergerer rekka.
Finn summen av \(3 + 2 + \dfrac{4}{3} + \dots\)
Finn kvotienten \(k\) ved å dele andre ledd på første. Sjekk at \(|k| < 1\).
Her er \(a_1 = 3\) og \(k = \dfrac{2}{3}\). Siden \(|k| < 1\), konvergerer rekka, og
\[ S = \frac{3}{1 - \frac{2}{3}} = \frac{3}{\frac{1}{3}} = 9 \]
Finn summen av \(8 - 4 + 2 - 1 + \dots\)
Kvotienten er negativ. Det går bra, så lenge \(|k| < 1\).
Her er \(a_1 = 8\) og \(k = -\dfrac{1}{2}\), med \(|k| < 1\). Da er
\[ S = \frac{8}{1 - \left(-\frac{1}{2}\right)} = \frac{8}{\frac{3}{2}} = \frac{16}{3} \]
Konvergerer \(1 + 3 + 9 + 27 + \dots\)?
Se på kvotienten.
Kvotienten er \(k = 3\), og \(|k| \geq 1\). Delsummene vokser over alle grenser, så rekka divergerer. Formelen \(\dfrac{a_1}{1-k}\) gir \(-\dfrac{1}{2}\), men den gjelder bare når \(|k| < 1\).
Når kvotienten inneholder en variabel \(x\), konvergerer rekka bare for noen verdier av \(x\). Vi løser ulikheten \(|k| < 1\).
For hvilke \(x\) konvergerer \(1 + 2x + 4x^2 + 8x^3 + \dots\), og hva er summen?
Kvotienten er \(2x\). Løs \(|2x| < 1\).
Her er \(a_1 = 1\) og \(k = 2x\). Rekka konvergerer når \(|2x| < 1\), altså når \(-\dfrac{1}{2} < x < \dfrac{1}{2}\). Da er summen
\[ S = \frac{1}{1 - 2x} \]
Et desimaltall som gjentar seg, er en geometrisk rekke i forkledning.
Skriv \(0{,}272727\dots\) som en brøk.
Skriv tallet som \(0{,}27 + 0{,}0027 + 0{,}000027 + \dots\) og finn \(k\).
Tallet er rekka \(0{,}27 + 0{,}0027 + 0{,}000027 + \dots\) med \(a_1 = 0{,}27\) og \(k = 0{,}01\). Summen er
\[ \frac{0{,}27}{1 - 0{,}01} = \frac{0{,}27}{0{,}99} = \frac{27}{99} = \frac{3}{11} \]
En ball slippes fra \(2\) m og spretter opp til \(80\ \%\) av høyden den falt fra, om og om igjen. Hvor langt beveger ballen seg til sammen?
Ballen faller \(2\) m først. Etter det går hver sprett både opp og ned, så hver høyde telles to ganger.
Første fall er \(2\) m. Høydene etter sprettene er \(1{,}6\), \(1{,}28\), \(\dots\), en geometrisk rekke med \(a_1 = 1{,}6\) og \(k = 0{,}8\) som summeres til
\[ \frac{1{,}6}{1 - 0{,}8} = 8 \]
Hver av disse høydene er tilbakelagt både opp og ned, så den totale lengden er \(2 + 2 \cdot 8 = 18\) m.
Start på nivå 1. Når du får til de fleste oppgavene på et nivå, går du videre til neste. Utfordringene til slutt er for deg som vil prøve deg på noe vanskeligere.
Avgjør om de geometriske rekkene konvergerer.
Finn summen av rekkene.
Skriv \(0{,}444\dots\) som en brøk.
En konvergent geometrisk rekke har \(a_1 = 9\) og sum \(12\). Finn \(k\).
En ball slippes fra \(3\) m og spretter opp til \(50\ \%\) av høyden den falt fra, om og om igjen. Hvor langt beveger ballen seg til sammen? Svar i meter.
For hvilke \(x\) konvergerer \(1 + 2x + 4x^2 + 8x^3 + \dots\)?
Per skal finne summen av \(2 + 3 + 4{,}5 + \dots\) og regner \(\dfrac{2}{1 - 1{,}5} = -4\). Er svaret riktig?
Disse oppgavene skal løses uten PC. Bruk kodecellen etter oppgaven til å sjekke svaret ditt etterpå.
Achilles løper \(10\) m/s og skilpadden \(1\) m/s. Skilpadden får \(100\) m forsprang. Når Achilles har løpt \(100\) m, har skilpadden kommet \(10\) m videre. Når han har tatt igjen de \(10\) m, er skilpadden \(1\) m foran, og så videre. Hvor langt løper Achilles før han tar igjen skilpadden? Svar med én desimal.
Vis at \(0{,}999\dots = 1\).
Konvergens
\[ |k| < 1 \]
Sum av uendelig geometrisk rekke
\[ S = \frac{a_1}{1 - k} \]
Delsum
\[ S_n = a_1 \cdot \frac{1 - k^n}{1 - k} \]
Når leddene i en uendelig rekke blir mindre og mindre, kan det virke åpenbart at summen må bli et vanlig tall. Det er ikke sant. Rekka \(1 + \frac{1}{2} + \frac{1}{3} + \frac{1}{4} + \dots\) har ledd som går mot \(0\), men summen vokser likevel uten grense, om enn svært sakte. I dette delkapittelet ser vi på rekker som verken er aritmetiske eller geometriske, og lærer å avgjøre om de konvergerer.
Etter dette delkapittelet skal du kunne
Hvis en rekke konvergerer, må leddene gå mot \(0\). Ellers ville vi fortsatt lagt til tall som ikke blir små, og delsummene ville ikke samle seg mot et bestemt tall.
Hvis \(a_k\) ikke går mot \(0\) når \(k\) blir stor, divergerer rekka \(\displaystyle\sum_{k=1}^{\infty} a_k\).
Konvergerer rekka \(\dfrac{1}{2} + \dfrac{2}{3} + \dfrac{3}{4} + \dfrac{4}{5} + \dots\)?
Hva er \(a_k = \dfrac{k}{k+1}\) når \(k\) er stor?
Leddene \(\dfrac{k}{k+1}\) går mot \(1\) når \(k\) vokser, ikke mot \(0\). Da kan ikke rekka konvergere, og den divergerer.
Det omvendte gjelder ikke: At leddene går mot \(0\), betyr ikke at rekka konvergerer.
\[ \sum_{k=1}^{\infty} \frac{1}{k} = 1 + \frac{1}{2} + \frac{1}{3} + \frac{1}{4} + \dots \]
Leddene går mot \(0\), men rekka divergerer. For å se det grupperer vi leddene:
\[ 1 + \frac{1}{2} + \left(\frac{1}{3} + \frac{1}{4}\right) + \left(\frac{1}{5} + \dots + \frac{1}{8}\right) + \left(\frac{1}{9} + \dots + \frac{1}{16}\right) + \dots \]
Parentesen \(\frac{1}{3} + \frac{1}{4}\) er minst \(2 \cdot \frac{1}{4} = \frac{1}{2}\). Parentesen \(\frac{1}{5} + \dots + \frac{1}{8}\) har fire ledd som alle er minst \(\frac{1}{8}\), så den er minst \(\frac{1}{2}\). Slik fortsetter det: Hver gruppe bidrar med minst \(\frac{1}{2}\), og det er uendelig mange grupper. Summen vokser derfor over alle grenser.
Divergensen er svært langsom: For at delsummen skal passere \(10\), trengs mer enn \(12\,000\) ledd.
Noen rekker lar seg summere fordi nesten alle leddene opphever hverandre. Vi bruker at
\[ \frac{1}{k(k+1)} = \frac{1}{k} - \frac{1}{k+1} \]
Finn \(S_n\) og summen av den uendelige rekka \(\displaystyle\sum_{k=1}^{\infty} \frac{1}{k(k+1)}\).
Skriv hvert ledd som \(\dfrac{1}{k} - \dfrac{1}{k+1}\) og skriv ut de første leddene.
\[ \begin{aligned} S_n &= \left(1 - \frac{1}{2}\right) + \left(\frac{1}{2} - \frac{1}{3}\right) + \dots + \left(\frac{1}{n} - \frac{1}{n+1}\right) \\ &= 1 - \frac{1}{n+1} \end{aligned} \]
Alle ledd i midten opphever hverandre, som en kikkert som skyves sammen. Når \(n\) vokser, går \(\dfrac{1}{n+1}\) mot \(0\), så \(S_n\) går mot \(1\). Summen av den uendelige rekka er \(1\).
Når vi ikke har en formel for summen, kan vi regne ut delsummer og se hva som skjer.
Regn ut delsummene \(S_{10}\), \(S_{1000}\) og \(S_{100000}\) for \(\displaystyle\sum \frac{1}{k}\) og \(\displaystyle\sum \frac{1}{k^2}\).
Lag en funksjon delsum(f, n) som legger sammen f(k) for k fra 1 til n.
10 2.929 1.55
1000 7.485 1.644
100000 12.09 1.645
Delsummene av \(\sum \frac{1}{k}\) fortsetter å vokse (om enn sakte), mens delsummene av \(\sum \frac{1}{k^2}\) stopper rundt \(1{,}645\). Det kan vises at \(\sum \frac{1}{k^2}\) konvergerer, og at summen er \(\dfrac{\pi^2}{6} \approx 1{,}645\).
Start på nivå 1. Når du får til de fleste oppgavene på et nivå, går du videre til neste. Utfordringene til slutt er for deg som vil prøve deg på noe vanskeligere.
Avgjør om rekkene må divergere ut fra at leddene ikke går mot \(0\).
Rekka \(\displaystyle\sum_{k=1}^{\infty} \frac{1}{k(k+1)}\) har \(S_n = 1 - \dfrac{1}{n+1}\). Hva er \(S_{10}\)?
Hva gjelder for den harmoniske rekka \(1 + \frac{1}{2} + \frac{1}{3} + \dots\)?
Vis at \(\dfrac{1}{k(k+2)} = \dfrac{1}{2}\left(\dfrac{1}{k} - \dfrac{1}{k+2}\right)\), og bruk det til å finne summen av \(\displaystyle\sum_{k=1}^{\infty} \dfrac{1}{k(k+2)}\).
Per sier: «Leddene \(\frac{1}{k}\) går mot \(0\), så rekka \(\sum \frac{1}{k}\) konvergerer.» Hva er galt?
Vis at rekka \(\displaystyle\sum_{k=1}^{\infty} \frac{k}{2k+1}\) divergerer.
Disse oppgavene skal løses uten PC. Bruk kodecellen etter oppgaven til å sjekke svaret ditt etterpå.
Vis at delsummen \(S_{2^m}\) av den harmoniske rekka er minst \(1 + \dfrac{m}{2}\), og konkluder at rekka divergerer.
Vis at \(S_n = \displaystyle\sum_{k=1}^{n} \frac{1}{k^2}\) er mindre enn \(2\) for alle \(n\), ved å bruke at \(\dfrac{1}{k^2} < \dfrac{1}{k(k-1)}\) for \(k \geq 2\).
Divergenstesten
\[ a_k \not\to 0 \ \Rightarrow \ \sum a_k \text{ divergerer} \]
Den harmoniske rekka
\[ \sum_{k=1}^{\infty} \frac{1}{k} \text{ divergerer} \]
Teleskoperende rekke
\[ \sum_{k=1}^{\infty} \frac{1}{k(k+1)} = 1 \]
Kvadratrekka
\[ \sum_{k=1}^{\infty} \frac{1}{k^2} = \frac{\pi^2}{6} \]
Rekker er nyttige når noe gjentas i flere perioder og hver gjentakelse påvirkes av renter. Her bruker vi geometriske og aritmetiske rekker til å regne på sparing og lån, og Python til å følge saldoen år for år.
Du setter inn \(1000\) kr på en sparekonto i slutten av hvert år, og kontoen gir \(4\ \%\) rente per år. Det første innskuddet står på kontoen i ti år, det andre i ni år, og det siste får ingen renter. Hvor mye har du etter ti år? Hvert innskudd vokser med sin egen vekstfaktor, og summen av dem er en geometrisk rekke.
Etter dette delkapittelet skal du kunne
Vekstfaktoren for renten er \(k = 1 + \dfrac{p}{100}\). Setter vi inn \(B\) kroner i slutten av hvert av \(n\) år, har det første innskuddet vokst i \(n - 1\) år, det andre i \(n - 2\) år, og så videre.
Saldoen like etter siste innskudd, når \(B\) settes inn i slutten av hvert år i \(n\) år med vekstfaktor \(k\), er
\[ B + Bk + Bk^2 + \dots + Bk^{n-1} = B \cdot \frac{k^n - 1}{k - 1} \]
Dette er en geometrisk rekke med \(a_1 = B\) og kvotient \(k\). Settes innskuddene inn i begynnelsen av hvert år i stedet, vokser alle ett år til, og saldoen blir \(k\) ganger så stor.
Du setter inn \(1000\) kr i slutten av hvert år i \(10\) år, med \(4\ \%\) rente per år. Hva er saldoen etter siste innskudd?
Her er \(B = 1000\), \(k = 1{,}04\) og \(n = 10\).
\[ 1000 \cdot \frac{1{,}04^{10} - 1}{1{,}04 - 1} \approx 12\,006 \]
Saldoen er omtrent \(12\,006\) kr. Du har satt inn \(10\,000\) kr, så renteinntekten er omtrent \(2006\) kr.
Hvor mange måneder tar det før du har minst \(100\,000\) kr, hvis du setter inn \(2000\) kr i slutten av hver måned og renten er \(0{,}4\ \%\) per måned?
Bruk en while-løkke: Hver måned ganges saldoen med \(1{,}004\), og så legges \(2000\) til.
Et annuitetslån betales ned med samme beløp \(T\) (terminbeløpet) hver termin. Beløpet dekker både renter og avdrag. Det som er igjen av lånet, vokser med renten og reduseres med \(T\). Verdien av alle terminbeløpene regnet tilbake til dag null (nåverdien) må tilsvare lånet \(L\):
\[ L = \frac{T}{k} + \frac{T}{k^2} + \dots + \frac{T}{k^n} \]
Dette er en geometrisk rekke med \(a_1 = \dfrac{T}{k}\) og kvotient \(\dfrac{1}{k}\). Summerer vi den, får vi sammenhengen under.
For et lån \(L\) med vekstfaktor \(k\) per termin og \(n\) terminer er terminbeløpet
\[ T = L \cdot \frac{k - 1}{1 - k^{-n}} \]
Du tar opp et annuitetslån på \(500\,000\) kr med \(5\ \%\) rente per år over \(10\) år. Finn terminbeløpet og hvor mye du betaler i renter til sammen.
Sett \(L = 500\,000\), \(k = 1{,}05\) og \(n = 10\) i formelen. Rentene er det du betaler totalt, minus lånet.
\[ T = 500\,000 \cdot \frac{1{,}05 - 1}{1 - 1{,}05^{-10}} \approx 64\,752 \text{ kr} \]
Totalt betaler du \(10 \cdot 64\,752 \approx 647\,523\) kr. Rentene er derfor omtrent \(647\,523 - 500\,000 = 147\,523\) kr.
I et serielån betaler du like store avdrag hver termin, og rentene regnes av restgjelden. Restgjelden minker med like mye hver gang, så rentene danner en aritmetisk følge.
Et serielån på \(100\,000\) kr betales ned over \(5\) år med \(20\,000\) kr i avdrag hvert år. Renten er \(5\ \%\) av restgjelden i begynnelsen av året. Hva blir rentene til sammen?
Restgjelden er \(100\,000\), \(80\,000\), \(60\,000\), … i begynnelsen av årene. Rentene er \(5\ \%\) av dem.
Rentene hvert år er \(5000\), \(4000\), \(3000\), \(2000\) og \(1000\). Det er en aritmetisk rekke med \(a_1 = 5000\), \(a_5 = 1000\) og \(n = 5\):
\[ S_5 = \frac{5(5000 + 1000)}{2} = 15\,000 \]
Rentene er \(15\,000\) kr til sammen.
Et beløp som kommer om flere år, er verdt mindre enn et like stort beløp i dag, fordi vi kan sette pengene i banken og få renter. Nåverdien av \(B\) kroner om \(n\) år er \(\dfrac{B}{k^n}\).
Hva er nåverdien av \(1000\) kr utbetalt i slutten av hvert av de neste \(5\) årene, hvis renten er \(3\ \%\) per år?
Nåverdien er \(\dfrac{1000}{1{,}03} + \dfrac{1000}{1{,}03^2} + \dots + \dfrac{1000}{1{,}03^5}\), en geometrisk rekke med kvotient \(\dfrac{1}{1{,}03}\).
\[ \frac{1000}{1{,}03} \cdot \frac{1 - 1{,}03^{-5}}{1 - \frac{1}{1{,}03}} = 1000 \cdot \frac{1 - 1{,}03^{-5}}{0{,}03} \approx 4580 \]
Nåverdien er omtrent \(4580\) kr. Det er så mye du må ha på en konto i dag for å kunne betale ut \(1000\) kr hvert år i fem år.
Start på nivå 1. Når du får til de fleste oppgavene på et nivå, går du videre til neste. Utfordringene til slutt er for deg som vil prøve deg på noe vanskeligere.
Du setter inn \(500\) kr i slutten av hvert år i \(5\) år. Renten er \(3\ \%\) per år. Hva er saldoen etter siste innskudd? Svar i hele kroner.
Et serielån på \(60\,000\) kr betales ned over \(3\) år med \(20\,000\) kr i avdrag hvert år. Renten er \(6\ \%\) av restgjelden i begynnelsen av året. Hva blir rentene til sammen?
Et annuitetslån på \(200\,000\) kr har \(4\ \%\) rente per år og løper i \(5\) år. Hva er terminbeløpet? Svar i hele kroner.
Du kan betale \(10\,000\) kr i slutten av hvert år i \(15\) år. Renten er \(5\ \%\) per år. Hvor stort annuitetslån kan du ta opp? Svar i hele kroner.
Du setter inn \(1000\) kr hvert år i \(10\) år med \(4\ \%\) rente. Saldoen er \(12\,006\) kr hvis du setter inn i slutten av hvert år. Hva blir saldoen hvis du setter inn i begynnelsen av hvert år?
Disse oppgavene skal løses uten PC. Bruk kodecellen etter oppgaven til å sjekke svaret ditt etterpå.
Vis at \(\dfrac{T}{k} + \dfrac{T}{k^2} + \dots + \dfrac{T}{k^n} = T \cdot \dfrac{1 - k^{-n}}{k - 1}\).
Du setter inn \(5000\) kr i slutten av hvert år med \(4\ \%\) rente. Etter hvor mange år har du minst \(100\,000\) kr?
Vekstfaktor
\[ k = 1 + \frac{p}{100} \]
Sparing med faste innskudd (slutten av terminen)
\[ B \cdot \frac{k^n - 1}{k - 1} \]
Terminbeløp, annuitetslån
\[ T = L \cdot \frac{k - 1}{1 - k^{-n}} \]
Nåverdi av en serie
\[ T \cdot \frac{1 - k^{-n}}{k - 1} \]
En følge er gitt ved \(a_1 = 4\) og \(a_{n+1} = a_n + 5\).
Finn summen av de åtte første leddene i \(2 + 6 + 18 + \dots\)
Finn summen av \(20 - 10 + 5 - 2{,}5 + \dots\)
Du setter inn \(2000\) kr i slutten av hvert år i \(10\) år. Renten er \(3\ \%\) per år. Hva er saldoen etter siste innskudd? Svar i hele kroner.
Vis at hvis \(n^2\) er delelig med \(3\), så er \(n\) delelig med \(3\).
Vis med induksjon at \(1^3 + 2^3 + \dots + n^3 = \left(\dfrac{n(n+1)}{2}\right)^2\).
For hvilke \(x\) konvergerer \(\displaystyle\sum_{k=0}^{\infty} \left(\frac{x}{3}\right)^k\), og hva er summen?
Eksplisitt formel
\[ a_n = f(n) \]
Rekursiv formel
\[ a_1 = \text{start},\quad a_{n+1} = g(a_n) \]
Partall og oddetall
\[ 2k \quad \text{og} \quad 2k + 1 \]
Kontrapositiv påstand
\[ (A \Rightarrow B) \Leftrightarrow (\neg B \Rightarrow \neg A) \]
Induksjon
\[ P(1) \text{ og } \left(P(k) \Rightarrow P(k+1)\right) \]
Ledd nummer \(n\)
\[ a_n = a_1 + (n-1)d \]
Summen av \(n\) ledd
\[ S_n = \frac{n(a_1 + a_n)}{2} \]
Ledd nummer \(n\)
\[ a_n = a_1 \cdot k^{n-1} \]
Summen av \(n\) ledd
\[ S_n = a_1 \cdot \frac{k^n - 1}{k - 1} \]
Uendelig rekke, \(|k| < 1\)
\[ S = \frac{a_1}{1 - k} \]
Sparing med faste innskudd
\[ B \cdot \frac{k^n - 1}{k - 1} \]
Terminbeløp, annuitetslån
\[ T = L \cdot \frac{k - 1}{1 - k^{-n}} \]