from math import radians, degrees, pi, sin
print(round(radians(60), 4))
print(round(degrees(pi / 6), 1))
print(round(sin(30), 4))
print(round(sin(radians(30)), 4))1.0472
30.0
-0.988
0.5
Hjulet på en sykkel, en svingende pendel, tidevannet og lyd er alle ting som gjentar seg. Funksjonene som beskriver gjentakelser, er de trigonometriske funksjonene sinus og cosinus. I dette kapittelet bytter vi ut gradene med et nytt og mer naturlig vinkelmål, radianer, definerer sinus og cosinus fra enhetssirkelen, løser trigonometriske likninger, lærer å gjøre om trigonometriske uttrykk med identiteter, og bruker funksjonene til å modellere periodiske forløp. Til slutt deriverer og integrerer vi dem.
Last ned oppgaveheftet for kapittel 3 (PDF): formelark, gjennomregnede eksempler og oppgaver med fasit, til arbeid uten PC.
Etter å ha arbeidet med kapittelet skal du kunne
Vi måler vinkler i grader, og en hel runde er \(360^\circ\). Men tallet \(360\) er valgt av historiske grunner, og matematikken blir enklere med et vinkelmål som kommer rett fra sirkelen selv. Det er radianer.
Hvis du går en runde rundt en rund plass med radius \(r\), går du omkretsen \(2\pi r\). Går du bare en bit av sirkelen, har du gått en bue med lengde \(b\). Forholdet \(\dfrac{b}{r}\) avhenger bare av hvor stor del av runden du har gått, ikke av hvor stor plassen er. Det forholdet er et naturlig mål på vinkelen.
Etter dette delkapittelet skal du kunne
Vinkelen \(v\) ved sentrum i en sirkel med radius \(r\) målt i radianer er
\[ v = \frac{b}{r}, \]
der \(b\) er lengden av buen som vinkelen spenner over. Én radian er vinkelen som spenner over en bue med lengde lik radien.
I animasjonen bøyes radien langs sirkelen. Buen som blir dekket, gir vinkelen \(1\). Se også hvor mange radier som får plass på en halv og en hel runde.
En hel runde har buelengde lik omkretsen \(2\pi r\), så vinkelen er \(\dfrac{2\pi r}{r} = 2\pi\) radianer. Halvrunden er \(\pi\) radianer, og en rett vinkel er \(\dfrac{\pi}{2}\).
\[ 360^\circ = 2\pi \text{ rad}, \qquad 180^\circ = \pi \text{ rad} \]
\[ v_{\text{rad}} = v_{\text{grader}} \cdot \frac{\pi}{180}, \qquad v_{\text{grader}} = v_{\text{rad}} \cdot \frac{180}{\pi} \]
Vi skriver ofte ikke «rad». Når en vinkel er oppgitt som et tall uten enhet, for eksempel \(\dfrac{\pi}{3}\) eller \(1{,}2\), er den i radianer. Grader skrives alltid med gradtegnet.
| Grader | \(30^\circ\) | \(45^\circ\) | \(60^\circ\) | \(90^\circ\) | \(180^\circ\) | \(270^\circ\) | \(360^\circ\) |
|---|---|---|---|---|---|---|---|
| Radianer | \(\dfrac{\pi}{6}\) | \(\dfrac{\pi}{4}\) | \(\dfrac{\pi}{3}\) | \(\dfrac{\pi}{2}\) | \(\pi\) | \(\dfrac{3\pi}{2}\) | \(2\pi\) |
Regn om
Gang med \(\dfrac{\pi}{180}\) for å gå fra grader til radianer, og med \(\dfrac{180}{\pi}\) for motsatt vei.
Fra definisjonen \(v = \dfrac{b}{r}\) får vi buelengden \(b = r\,v\). En sektor er en «kakebit» av sirkelen. Den utgjør brøken \(\dfrac{v}{2\pi}\) av hele sirkelen, så arealet er \(\dfrac{v}{2\pi} \cdot \pi r^2 = \dfrac{1}{2}r^2 v\).
For en vinkel \(v\) i radianer i en sirkel med radius \(r\) er
\[ b = r\,v \qquad \text{og} \qquad A = \frac{1}{2}r^2 v \]
Formlene er enkle fordi radianer er definert fra buelengden. Med grader hadde vi fått en ekstra faktor \(\dfrac{\pi}{180}\) i begge.
En sirkel har radius \(6\). Finn buelengden og sektorarealet for en vinkel på \(\dfrac{\pi}{3}\).
Bruk \(b = r\,v\) og \(A = \frac{1}{2}r^2 v\) direkte.
\[ b = 6 \cdot \frac{\pi}{3} = 2\pi \approx 6{,}28, \qquad A = \frac{1}{2}\cdot 36 \cdot \frac{\pi}{3} = 6\pi \approx 18{,}85 \]
Minuttviseren på et ur er \(12\) cm lang. Hvor langt beveger spissen seg på \(20\) minutter?
Hvor stor del av en runde er \(20\) minutter? Finn vinkelen i radianer og bruk \(b = r\,v\).
\(20\) minutter er en tredjedel av en time, så vinkelen er \(\dfrac{1}{3} \cdot 2\pi = \dfrac{2\pi}{3}\). Spissen beveger seg
\[ b = 12 \cdot \frac{2\pi}{3} = 8\pi \approx 25{,}1 \text{ cm} \]
Python bruker radianer i alle trigonometriske funksjoner. Funksjonene radians og degrees regner om.
Regn om \(60^\circ\) til radianer og \(\dfrac{\pi}{6}\) til grader med Python. Hva skjer hvis du bruker sin(30)?
Bruk radians og degrees fra math. Husk at sin forventer radianer.
1.0472
30.0
-0.988
0.5
Svarene er \(1{,}0472\) og \(30{,}0\). Videre er sin(30) lik \(-0{,}988\), siden Python tolker \(30\) som \(30\) radianer. Riktig er sin(radians(30)), som er \(0{,}5\).
Start på nivå 1. Når du får til de fleste oppgavene på et nivå, går du videre til neste. Utfordringene til slutt er for deg som vil prøve deg på noe vanskeligere.
Regn om \(45^\circ\) til radianer. Svar som desimaltall med tre desimaler.
Regn om \(\dfrac{3\pi}{4}\) til grader.
Vinkelen \(1{,}5\) radianer spenner over en bue i en sirkel med radius \(4\). Hva er buelengden?
En sektor i en sirkel med radius \(6\) har vinkel \(\dfrac{\pi}{3}\). Hva er arealet? Svar med to desimaler.
Minuttviseren på et ur er \(12\) cm. Hvor langt beveger spissen seg på \(20\) minutter? Svar i cm med én desimal.
Hvor mange grader er én radian? Svar med én desimal.
Kari skal finne \(\sin 30^\circ\) på kalkulatoren og får \(-0{,}988\). Hva har gått galt?
Disse oppgavene skal løses uten PC. Bruk kodecellen etter oppgaven til å sjekke svaret ditt etterpå.
Eratosthenes målte at solstrålene falt \(7{,}2^\circ\) skrått i Alexandria samme dag som de falt rett ned i Syene, \(800\) km sør. Regn ut jordas radius og omkrets.
Vis at arealet av en sektor med vinkel \(v\) (i radianer) i en sirkel med radius \(r\) er \(\dfrac{1}{2}r^2 v\).
Radian
\[ v = \frac{b}{r} \]
Mellom grader og radianer
\[ 180^\circ = \pi \text{ rad} \]
Buelengde
\[ b = r\,v \]
Sektorareal
\[ A = \frac{1}{2}r^2 v \]
I en rettvinklet trekant er sinus og cosinus definert for vinkler mellom \(0^\circ\) og \(90^\circ\). Men en bil som kjører rundt i en rundkjøring, eller en pendel som svinger fram og tilbake, trenger vinkler større enn \(90^\circ\), og noen ganger negative vinkler. Enhetssirkelen gir en definisjon som virker for alle vinkler.
Du sitter i en gondol i et pariserhjul med radius \(1\) m. Midten av hjulet er i origo, og gondolen starter helt til høyre, i punktet \((1, 0)\). Hjulet dreier seg mot klokka. Etter at hjulet har dreid en vinkel \(v\), hvor høyt over midten er du, og hvor langt til høyre? Høyden kaller vi \(\sin v\), og posisjonen sideveis \(\cos v\). Slik defineres sinus og cosinus for alle vinkler.
Etter dette delkapittelet skal du kunne
Enhetssirkelen er sirkelen med sentrum i origo og radius \(1\). Punktene på den tilfredsstiller \(x^2 + y^2 = 1\).
La \(P\) være punktet på enhetssirkelen som vi kommer til når vi starter i \((1, 0)\) og dreier vinkelen \(v\) mot klokka (negativ \(v\) er med klokka). Da er
\[ P = (\cos v,\ \sin v), \qquad \tan v = \frac{\sin v}{\cos v} \quad (\cos v \neq 0) \]
I animasjonen går \(P\) én runde rundt enhetssirkelen. Den blå streken er \(\cos v\) og den rødbrune er \(\sin v\). Til høyre tegnes de som funksjoner av \(v\). Legg merke til fortegnene i hver kvadrant, og at kurvene er tilbake der de startet etter \(2\pi\).
For \(0 < v < \dfrac{\pi}{2}\) stemmer definisjonen med den vanlige: I trekanten med hypotenus \(1\) fra origo til \(P\) er hosliggende katet \(x = \cos v\) og motstående katet \(y = \sin v\).
Tangens er stigningstallet til linja fra origo gjennom \(P\): \(\tan v = \dfrac{y}{x}\).
Etter en hel runde, \(2\pi\), er vi tilbake i samme punkt. Derfor gjentar verdiene seg:
For alle heltall \(n\) er
\[ \sin(v + 2\pi n) = \sin v, \qquad \cos(v + 2\pi n) = \cos v \]
Tangens gjentar seg allerede etter en halv runde: \(\tan(v + \pi) = \tan v\).
Pythagoras gir sammenhengen \(x^2 + y^2 = 1\) mellom koordinatene:
\[ \sin^2 v + \cos^2 v = 1 \]
På de fire aksepunktene leser vi av verdiene direkte:
| \(v\) | \(0\) | \(\dfrac{\pi}{2}\) | \(\pi\) | \(\dfrac{3\pi}{2}\) |
|---|---|---|---|---|
| \(\cos v\) | \(1\) | \(0\) | \(-1\) | \(0\) |
| \(\sin v\) | \(0\) | \(1\) | \(0\) | \(-1\) |
| \(\tan v\) | \(0\) | ikke definert | \(0\) | ikke definert |
Fortegnet til \(\sin v\) og \(\cos v\) avgjøres av kvadranten punktet ligger i:
Finn
Trekk fra hele runder for å få en vinkel mellom \(0\) og \(2\pi\). For negative vinkler dreier vi med klokka.
\(\dfrac{7\pi}{2} = 2\pi + \dfrac{3\pi}{2}\), så \(\sin\dfrac{7\pi}{2} = \sin\dfrac{3\pi}{2} = -1\).
Å dreie \(-\pi\) er en halv runde med klokka, og vi havner i \((-1, 0)\). Altså \(\cos(-\pi) = -1\).
Ved \(v = \pi\) er punktet \((-1, 0)\), så \(\tan\pi = \dfrac{0}{-1} = 0\).
I hvilken kvadrant ligger vinkelen \(v = 4\) radianer, og hva er fortegnet til \(\sin 4\), \(\cos 4\) og \(\tan 4\)?
Sammenlign med \(\pi \approx 3{,}14\) og \(\dfrac{3\pi}{2} \approx 4{,}71\).
Siden \(\pi \approx 3{,}14 < 4 < 4{,}71 \approx \dfrac{3\pi}{2}\), ligger vinkelen i tredje kvadrant. Der er \(\sin 4 < 0\), \(\cos 4 < 0\) og \(\tan 4 > 0\). Kalkulatoren gir \(\sin 4 \approx -0{,}757\), \(\cos 4 \approx -0{,}654\) og \(\tan 4 \approx 1{,}158\).
Det er gitt at \(\sin v = \dfrac{3}{5}\) og at \(v\) ligger i andre kvadrant. Finn \(\cos v\) og \(\tan v\).
Bruk \(\sin^2 v + \cos^2 v = 1\). Avgjør fortegnet ut fra kvadranten.
\(\cos^2 v = 1 - \dfrac{9}{25} = \dfrac{16}{25}\), så \(\cos v = \pm\dfrac{4}{5}\). I andre kvadrant er cosinus negativ, så \(\cos v = -\dfrac{4}{5}\). Da er
\[ \tan v = \frac{\sin v}{\cos v} = \frac{3/5}{-4/5} = -\frac{3}{4} \]
Regn ut \(\sin^2 v + \cos^2 v\) for noen vinkler, og finn \(\cos\!\left(2\pi + \dfrac{\pi}{2}\right)\).
Bruk sin og cos fra math. De bruker radianer.
Start på nivå 1. Når du får til de fleste oppgavene på et nivå, går du videre til neste. Utfordringene til slutt er for deg som vil prøve deg på noe vanskeligere.
Finn
I hvilken kvadrant ligger vinkelen \(5\) radianer?
Er \(\cos 2\) positiv eller negativ?
Det er gitt at \(\sin v = \dfrac{3}{5}\), og \(v\) ligger i andre kvadrant. Finn \(\cos v\) og \(\tan v\).
Finn \(\sin\dfrac{7\pi}{2}\).
Finn \(\cos\dfrac{25\pi}{2}\).
Ola sier at \(\sin v = 1{,}5\) for en vinkel \(v\). Hva er galt?
Disse oppgavene skal løses uten PC. Bruk kodecellen etter oppgaven til å sjekke svaret ditt etterpå.
Forklar med enhetssirkelen hvorfor \(\sin(-v) = -\sin v\) og \(\cos(-v) = \cos v\).
Forklar hvorfor \(\tan v\) er stigningstallet til linja fra origo gjennom punktet \(P\) på enhetssirkelen, og hvorfor \(\tan\dfrac{\pi}{2}\) ikke er definert.
Enhetssirkelen
\[ P = (\cos v,\ \sin v) \]
Tangens
\[ \tan v = \frac{\sin v}{\cos v} \]
Enhetsformelen
\[ \sin^2 v + \cos^2 v = 1 \]
Periodisitet
\[ \sin(v + 2\pi) = \sin v,\quad \cos(v + 2\pi) = \cos v \]
En kalkulator gir \(\sin\dfrac{\pi}{3} \approx 0{,}8660\), men det er et avrundet tall. Den eksakte verdien er \(\dfrac{\sqrt{3}}{2}\), og den kan vi finne med en tegning av en enkel trekant. For noen få vinkler kjenner vi de eksakte verdiene til sinus og cosinus, og med symmetri på enhetssirkelen får vi verdiene for mange flere vinkler.
Etter dette delkapittelet skal du kunne
Vinkelen \(\dfrac{\pi}{4}\) (\(45^\circ\)). En trekant med to like lange kateter \(1\) er rettvinklet og likebeint, og hypotenusen er \(\sqrt{2}\) etter Pythagoras. Vinkelen \(\dfrac{\pi}{4}\) har motstående katet \(1\) og hypotenus \(\sqrt{2}\):
\[ \sin\frac{\pi}{4} = \cos\frac{\pi}{4} = \frac{1}{\sqrt{2}} = \frac{\sqrt{2}}{2}, \qquad \tan\frac{\pi}{4} = 1 \]
Vinklene \(\dfrac{\pi}{6}\) (\(30^\circ\)) og \(\dfrac{\pi}{3}\) (\(60^\circ\)). En likesidet trekant med side \(2\) deles på midten i to rettvinklede trekanter med hypotenus \(2\), korteste katet \(1\) og lengste katet \(\sqrt{3}\) (Pythagoras). Vinkelen \(\dfrac{\pi}{6}\) har motstående katet \(1\) og \(\dfrac{\pi}{3}\) har motstående katet \(\sqrt{3}\):
\[ \sin\frac{\pi}{6} = \frac{1}{2}, \quad \cos\frac{\pi}{6} = \frac{\sqrt{3}}{2}, \quad \sin\frac{\pi}{3} = \frac{\sqrt{3}}{2}, \quad \cos\frac{\pi}{3} = \frac{1}{2} \]
| \(v\) | \(0\) | \(\dfrac{\pi}{6}\) | \(\dfrac{\pi}{4}\) | \(\dfrac{\pi}{3}\) | \(\dfrac{\pi}{2}\) |
|---|---|---|---|---|---|
| \(\sin v\) | \(0\) | \(\dfrac{1}{2}\) | \(\dfrac{\sqrt{2}}{2}\) | \(\dfrac{\sqrt{3}}{2}\) | \(1\) |
| \(\cos v\) | \(1\) | \(\dfrac{\sqrt{3}}{2}\) | \(\dfrac{\sqrt{2}}{2}\) | \(\dfrac{1}{2}\) | \(0\) |
| \(\tan v\) | \(0\) | \(\dfrac{\sqrt{3}}{3}\) | \(1\) | \(\sqrt{3}\) | – |
Hjelp til å huske: Sinusverdiene er \(\dfrac{\sqrt{0}}{2}, \dfrac{\sqrt{1}}{2}, \dfrac{\sqrt{2}}{2}, \dfrac{\sqrt{3}}{2}, \dfrac{\sqrt{4}}{2}\), og cosinusverdiene er de samme baklengs.
Punktene for \(v\), \(\pi - v\), \(\pi + v\) og \(-v\) er speilinger av hverandre om aksene og origo. Det gir koordinater med samme tall, men kanskje andre fortegn.
\[ \begin{aligned} \sin(\pi - v) &= \sin v, & \cos(\pi - v) &= -\cos v, \\ \sin(\pi + v) &= -\sin v, & \cos(\pi + v) &= -\cos v, \\ \sin(-v) &= -\sin v, & \cos(-v) &= \cos v, \\ \sin\!\left(\tfrac{\pi}{2} - v\right) &= \cos v, & \cos\!\left(\tfrac{\pi}{2} - v\right) &= \sin v \end{aligned} \]
Metoden for å finne en eksakt verdi: Finn referansevinkelen, altså den spisse vinkelen mellom radien og \(x\)-aksen. Bruk tabellen for den, og sett på fortegnet fra kvadranten.
I figuren velger du en referansevinkel \(v\) og en av symmetriene. Den viser punktet \(P\) med koordinatene, referansepunktet \(Q\) for \(v\) og regelen som gir verdiene. Kryss av for øvingsmodus hvis du vil prøve selv før du ser svaret.
Finn \(\sin\dfrac{5\pi}{6}\) og \(\tan\dfrac{3\pi}{4}\).
Skriv \(\dfrac{5\pi}{6} = \pi - \dfrac{\pi}{6}\) og \(\dfrac{3\pi}{4} = \pi - \dfrac{\pi}{4}\).
\(\sin\dfrac{5\pi}{6} = \sin\!\left(\pi - \dfrac{\pi}{6}\right) = \sin\dfrac{\pi}{6} = \dfrac{1}{2}\).
\(\tan\dfrac{3\pi}{4} = \dfrac{\sin\frac{3\pi}{4}}{\cos\frac{3\pi}{4}} = \dfrac{\sin\frac{\pi}{4}}{-\cos\frac{\pi}{4}} = \dfrac{\sqrt{2}/2}{-\sqrt{2}/2} = -1\).
Finn \(\cos\dfrac{7\pi}{6}\) og \(\cos\dfrac{11\pi}{6}\).
Skriv \(\dfrac{7\pi}{6} = \pi + \dfrac{\pi}{6}\) og \(\dfrac{11\pi}{6} = 2\pi - \dfrac{\pi}{6}\).
\(\cos\dfrac{7\pi}{6} = \cos\!\left(\pi + \dfrac{\pi}{6}\right) = -\cos\dfrac{\pi}{6} = -\dfrac{\sqrt{3}}{2}\).
\(\cos\dfrac{11\pi}{6} = \cos\!\left(-\dfrac{\pi}{6}\right) = \cos\dfrac{\pi}{6} = \dfrac{\sqrt{3}}{2}\).
Finn \(\sin\!\left(-\dfrac{\pi}{3}\right)\) og \(\sin\dfrac{7\pi}{4}\).
Bruk \(\sin(-v) = -\sin v\) og \(\dfrac{7\pi}{4} = 2\pi - \dfrac{\pi}{4}\).
\(\sin\!\left(-\dfrac{\pi}{3}\right) = -\sin\dfrac{\pi}{3} = -\dfrac{\sqrt{3}}{2}\).
\(\sin\dfrac{7\pi}{4} = \sin\!\left(-\dfrac{\pi}{4}\right) = -\sin\dfrac{\pi}{4} = -\dfrac{\sqrt{2}}{2}\).
Kontroller verdiene \(\sin\dfrac{5\pi}{6} = \dfrac{1}{2}\) og \(\cos\dfrac{7\pi}{6} = -\dfrac{\sqrt{3}}{2}\) med Python.
Sammenlign sin(5*pi/6) med 0.5 og cos(7*pi/6) med -sqrt(3)/2.
Start på nivå 1. Når du får til de fleste oppgavene på et nivå, går du videre til neste. Utfordringene til slutt er for deg som vil prøve deg på noe vanskeligere.
Finn de eksakte verdiene.
Hva er \(\sin\dfrac{5\pi}{6}\)?
Hva er \(\tan\dfrac{3\pi}{4}\)?
Finn verdiene som desimaltall med tre desimaler.
Hva er \(\sin\dfrac{\pi}{3} - \cos\dfrac{\pi}{6}\)?
Hva er \(\sin\dfrac{\pi}{6} + \cos\dfrac{\pi}{3}\)?
Per sier at \(\sin\dfrac{2\pi}{3} = -\dfrac{\sqrt{3}}{2}\). Hva er galt?
Disse oppgavene skal løses uten PC. Bruk kodecellen etter oppgaven til å sjekke svaret ditt etterpå.
Vis med en rettvinklet trekant at \(\sin\!\left(\dfrac{\pi}{2} - v\right) = \cos v\) for \(0 < v < \dfrac{\pi}{2}\).
For hvilke vinkler \(v\) mellom \(0\) og \(2\pi\) er \(\sin v = \cos v\)? Bruk enhetssirkelen.
Eksakte verdier for sinus
\[ \sin\frac{\pi}{6} = \frac{1}{2},\ \sin\frac{\pi}{4} = \frac{\sqrt{2}}{2},\ \sin\frac{\pi}{3} = \frac{\sqrt{3}}{2} \]
Eksakte verdier for cosinus
\[ \cos\frac{\pi}{6} = \frac{\sqrt{3}}{2},\ \cos\frac{\pi}{4} = \frac{\sqrt{2}}{2},\ \cos\frac{\pi}{3} = \frac{1}{2} \]
Andre kvadrant
\[ \sin(\pi - v) = \sin v, \quad \cos(\pi - v) = -\cos v \]
Tredje kvadrant
\[ \sin(\pi + v) = -\sin v, \quad \cos(\pi + v) = -\cos v \]
Negativ vinkel
\[ \sin(-v) = -\sin v, \quad \cos(-v) = \cos v \]
Komplementvinkel
\[ \sin\!\left(\tfrac{\pi}{2} - v\right) = \cos v \]
Når er du høyest oppe i pariserhjulet, og når er du \(17\) meter over bakken? Slike spørsmål fører til likninger der den ukjente står inni en sinus eller cosinus. Siden funksjonene gjentar seg, har slike likninger gjerne mange løsninger. I denne seksjonen lærer vi å finne alle.
Et pariserhjul har radius \(10\) m og sentrum \(12\) m over bakken. Høyden til en gondol er \(h(v) = 12 + 10\sin v\), der \(v\) er vinkelen fra «klokka tre». Når er gondolen \(17\) m over bakken? Da må \(12 + 10\sin v = 17\), altså \(\sin v = \dfrac{1}{2}\). Vi vet fra forrige delkapittel at \(\sin\dfrac{\pi}{6} = \dfrac{1}{2}\), men det finnes flere vinkler med denne sinusverdien: gondolen passerer høyden \(17\) m både på vei opp og på vei ned, i hver runde.
Etter dette delkapittelet skal du kunne
På enhetssirkelen er \(\sin x\) høyden til punktet. Likningen \(\sin x = a\) betyr at vi leter etter punkter i høyden \(a\). Tegner vi den vannrette linja \(y = a\), treffer den sirkelen i to punkter (hvis \(-1 < a < 1\)). Det ene er \(x_1 = \arcsin a\), der \(\arcsin\) er sinus baklengs (på kalkulatoren: \(\sin^{-1}\)) og gir en vinkel mellom \(-\dfrac{\pi}{2}\) og \(\dfrac{\pi}{2}\). Det andre er speilbildet om \(y\)-aksen, \(\pi - x_1\).
Hvis \(-1 \leq a \leq 1\), har \(\sin x = a\) løsningene
\[ x = \arcsin a + 2\pi n \qquad \text{eller} \qquad x = \pi - \arcsin a + 2\pi n, \qquad n \in \mathbb{Z} \]
Er \(|a| > 1\), har likningen ingen løsning.
Løs \(\sin x = \dfrac{1}{2}\). Finn alle løsninger, og de som ligger i \([0, 2\pi]\).
Bruk \(\arcsin\dfrac{1}{2} = \dfrac{\pi}{6}\), og at den andre løsningen er \(\pi - \dfrac{\pi}{6}\).
\[ x = \frac{\pi}{6} + 2\pi n \qquad \text{eller} \qquad x = \frac{5\pi}{6} + 2\pi n \]
I intervallet \([0, 2\pi]\) (med \(n = 0\)) er løsningene \(x = \dfrac{\pi}{6}\) og \(x = \dfrac{5\pi}{6}\).
Når er gondolen \(17\) m over bakken i løpet av første runde, \(0 \leq v \leq 2\pi\)?
Løs \(12 + 10\sin v = 17\).
\(12 + 10\sin v = 17\) gir \(\sin v = \dfrac{1}{2}\), og løsningene i første runde er \(v = \dfrac{\pi}{6}\) og \(v = \dfrac{5\pi}{6}\). Gondolen er \(17\) m over bakken en gang på vei opp og en gang på vei ned.
Løs \(\sin x = 0{,}3\) i intervallet \([0, 2\pi]\).
Bruk kalkulatoren: \(\arcsin 0{,}3\), i radianer.
\(x_1 = \arcsin 0{,}3 \approx 0{,}305\) og \(x_2 = \pi - 0{,}305 \approx 2{,}837\).
Løs \(\sin x = 2\).
Sinus er en \(y\)-koordinat på enhetssirkelen og ligger mellom \(-1\) og \(1\). Likningen har ingen løsning.
For \(\cos x = a\) leter vi etter punkter med \(x\)-koordinat \(a\), altså på en loddrett linje. Linja treffer sirkelen i to punkter som er speilbilder om \(x\)-aksen. Den ene vinkelen er \(\arccos a\), mellom \(0\) og \(\pi\), og den andre er \(-\arccos a\).
Hvis \(-1 \leq a \leq 1\), har \(\cos x = a\) løsningene
\[ x = \arccos a + 2\pi n \qquad \text{eller} \qquad x = -\arccos a + 2\pi n, \qquad n \in \mathbb{Z} \]
Løs \(\cos x = -\dfrac{\sqrt{2}}{2}\) i \([0, 2\pi]\).
Cosinus er negativ i andre og tredje kvadrant. Referansevinkelen er \(\dfrac{\pi}{4}\).
Vinkelen \(\arccos\!\left(-\dfrac{\sqrt{2}}{2}\right) = \dfrac{3\pi}{4}\). Den andre løsningen er \(-\dfrac{3\pi}{4} + 2\pi = \dfrac{5\pi}{4}\). I \([0, 2\pi]\) er løsningene \(x = \dfrac{3\pi}{4}\) og \(x = \dfrac{5\pi}{4}\).
Tangens har periode \(\pi\), og \(\tan x = a\) har én løsning i hver periode, for alle verdier av \(a\).
Likningen \(\tan x = a\) har løsningene
\[ x = \arctan a + \pi n, \qquad n \in \mathbb{Z} \]
Løs \(\tan x = \sqrt{3}\) i \([0, 2\pi]\).
\(\arctan\sqrt{3} = \dfrac{\pi}{3}\). Perioden er \(\pi\).
\(x = \dfrac{\pi}{3} + \pi n\). I \([0, 2\pi]\) er løsningene \(x = \dfrac{\pi}{3}\) og \(x = \dfrac{4\pi}{3}\).
Løs \(\sin x = 0{,}5\) med Python, ved å bruke asin.
Den første løsningen er asin(0.5), og den andre er pi - asin(0.5).
Start på nivå 1. Når du får til de fleste oppgavene på et nivå, går du videre til neste. Utfordringene til slutt er for deg som vil prøve deg på noe vanskeligere.
Hvor mange løsninger har likningen i intervallet \([0, 2\pi)\)?
Løs \(\sin x = \dfrac{\sqrt{3}}{2}\) i \([0, 2\pi]\). Hva er den minste og den største løsningen? Svar med tre desimaler.
Gondolen er i høyden \(h(v) = 12 + 10\sin v\). Hva er den første vinkelen \(v > 0\) der den er \(17\) m over bakken? Svar med tre desimaler.
Løs \(\cos x = -0{,}4\) i \([0, 2\pi]\). Hva er den minste og den største løsningen? Svar med tre desimaler.
Løs \(\tan x = 2\) i \([0, 2\pi]\). Hva er den største løsningen? Svar med tre desimaler.
Hvor mange løsninger har \(\sin x = \dfrac{1}{2}\) i intervallet \([0, 6\pi]\)?
Kari løser \(\sin x = \dfrac{1}{2}\) og svarer \(x = \dfrac{\pi}{6}\). Hva er galt?
Disse oppgavene skal løses uten PC. Bruk kodecellen etter oppgaven til å sjekke svaret ditt etterpå.
Vis at \(x = \dfrac{\pi}{6} + 2\pi n\) og \(x = \dfrac{5\pi}{6} + 2\pi n\) begge løser \(\sin x = \dfrac{1}{2}\) for alle heltall \(n\).
Løs \(\tan x = -1\) i intervallet \([-\pi, \pi]\).
\(\sin x = a\)
\[ x = \arcsin a + 2\pi n \ \text{ eller } \ x = \pi - \arcsin a + 2\pi n \]
\(\cos x = a\)
\[ x = \pm\arccos a + 2\pi n \]
\(\tan x = a\)
\[ x = \arctan a + \pi n \]
Et hjul snurrer to ganger så fort, og høyden er \(\sin 2x\) i stedet for \(\sin x\). Da passerer vi hver høyde dobbelt så ofte, og likningen har dobbelt så mange løsninger i samme intervall. Mange likninger er ikke rene grunnlikninger: Vinkelen kan være et uttrykk, det kan være flere ledd, eller sinus kan stå i andre potens. Vi løser dem ved å gjøre dem om til grunnlikninger.
Etter dette delkapittelet skal du kunne
Er vinkelen et uttrykk, som \(2x\) eller \(x - \dfrac{\pi}{3}\), setter vi uttrykket lik en ny variabel \(u\), løser grunnlikningen for \(u\) og regner tilbake til \(x\).
Løs \(\sin 2x = \dfrac{1}{2}\) i \([0, 2\pi]\).
Sett \(u = 2x\). Løs \(\sin u = \frac{1}{2}\) og del på \(2\), også periodeleddet.
Fra \(\sin u = \dfrac{1}{2}\) får vi \(u = \dfrac{\pi}{6} + 2\pi n\) eller \(u = \dfrac{5\pi}{6} + 2\pi n\). Med \(u = 2x\) blir
\[ x = \frac{\pi}{12} + \pi n \qquad \text{eller} \qquad x = \frac{5\pi}{12} + \pi n \]
Periodeleddet er nå \(\pi n\), ikke \(2\pi n\). I \([0, 2\pi]\) (med \(n = 0\) og \(n = 1\)) er løsningene
\[ x = \frac{\pi}{12},\ \frac{5\pi}{12},\ \frac{13\pi}{12},\ \frac{17\pi}{12} \]
Det er fire løsninger, dobbelt så mange som for \(\sin x = \dfrac{1}{2}\).
Løs \(\cos\!\left(x - \dfrac{\pi}{3}\right) = 0\) i \([0, 2\pi]\).
Sett \(u = x - \dfrac{\pi}{3}\). Cosinus er \(0\) når \(u = \dfrac{\pi}{2} + \pi n\).
\(x - \dfrac{\pi}{3} = \dfrac{\pi}{2} + \pi n\) gir \(x = \dfrac{5\pi}{6} + \pi n\). I \([0, 2\pi]\) er løsningene \(x = \dfrac{5\pi}{6}\) og \(x = \dfrac{11\pi}{6}\).
Står \(\sin x\) i andre potens, setter vi \(u = \sin x\) og løser andregradslikningen. Husk at hver verdi av \(u\) må ligge mellom \(-1\) og \(1\).
Løs \(2\sin^2 x - \sin x - 1 = 0\) i \([0, 2\pi]\).
Sett \(u = \sin x\), løs \(2u^2 - u - 1 = 0\), og løs så likningene \(\sin x = u\).
Med \(u = \sin x\) får vi \(2u^2 - u - 1 = 0\), som gir
\[ u = \frac{1 \pm \sqrt{1 + 8}}{4} = \frac{1 \pm 3}{4}, \qquad \text{altså } u = 1 \text{ eller } u = -\frac{1}{2} \]
Fra \(\sin x = 1\) får vi \(x = \dfrac{\pi}{2}\). Fra \(\sin x = -\dfrac{1}{2}\) får vi \(x = \dfrac{7\pi}{6}\) og \(x = \dfrac{11\pi}{6}\).
Løsningene i \([0, 2\pi]\) er \(x = \dfrac{\pi}{2},\ \dfrac{7\pi}{6},\ \dfrac{11\pi}{6}\).
Står både \(\sin x\) og \(\cos x\) i likningen, kan vi bruke \(\cos^2 x = 1 - \sin^2 x\) (eller omvendt) for å få bare én funksjon.
Løs \(2\cos^2 x + 3\sin x = 3\) i \([0, 2\pi]\).
Skriv \(\cos^2 x = 1 - \sin^2 x\) og samle leddene.
\(2(1 - \sin^2 x) + 3\sin x = 3\) gir \(2\sin^2 x - 3\sin x + 1 = 0\). Med \(u = \sin x\) er \(2u^2 - 3u + 1 = (2u - 1)(u - 1) = 0\), så \(u = \dfrac{1}{2}\) eller \(u = 1\).
Fra \(\sin x = \dfrac{1}{2}\): \(x = \dfrac{\pi}{6}\) og \(x = \dfrac{5\pi}{6}\). Fra \(\sin x = 1\): \(x = \dfrac{\pi}{2}\).
Løsningene er \(x = \dfrac{\pi}{6},\ \dfrac{\pi}{2},\ \dfrac{5\pi}{6}\).
Løs \(\sin x = \cos x\) i \([0, 2\pi]\).
Del på \(\cos x\) (der \(\cos x \neq 0\)) og få \(\tan x\). Sjekk at \(\cos x = 0\) ikke er en løsning.
Der \(\cos x = 0\) er \(\sin x = \pm 1 \neq 0\), så ingen slike \(x\) er løsninger, og vi kan dele på \(\cos x\): \(\tan x = 1\). Løsningene er \(x = \dfrac{\pi}{4}\) og \(x = \dfrac{5\pi}{4}\).
Har vi et produkt lik \(0\), er en av faktorene \(0\). Men vi må aldri dele begge sider på et uttrykk som kan være \(0\), for da mister vi løsninger.
Løs \(\sin x \cos x = \sin x\) i \([0, 2\pi]\).
Flytt alt over på én side og sett \(\sin x\) utenfor.
\(\sin x \cos x - \sin x = 0\) gir \(\sin x\left(\cos x - 1\right) = 0\). Da er \(\sin x = 0\) eller \(\cos x = 1\).
\(\sin x = 0\) gir \(x = 0\), \(\pi\) og \(2\pi\). \(\cos x = 1\) gir \(x = 0\) og \(x = 2\pi\) (som allerede er med).
Løsningene er \(x = 0,\ \pi,\ 2\pi\). Hadde vi delt på \(\sin x\), ville vi mistet \(x = 0\), \(\pi\) og \(2\pi\).
Mange likninger blandes av trigonometriske og andre funksjoner og kan ikke løses eksakt. Da bruker vi numeriske metoder, for eksempel halveringsmetoden.
Likningen \(\sin x = \dfrac{x}{2}\) har en løsning mellom \(1\) og \(2\). Finn den med halveringsmetoden.
Sett \(f(x) = \sin x - \dfrac{x}{2}\). Funksjonen skifter fortegn mellom \(x = 1\) og \(x = 2\).
1.895
Løsningen er \(x \approx 1{,}895\). Funksjonen \(f\) er positiv i \(x = 1\) (\(0{,}34\)) og negativ i \(x = 2\) (\(-0{,}09\)), så løsningen ligger i mellom.
Start på nivå 1. Når du får til de fleste oppgavene på et nivå, går du videre til neste. Utfordringene til slutt er for deg som vil prøve deg på noe vanskeligere.
Løs \(\sin 2x = \dfrac{1}{2}\) i \([0, \pi]\). Hva er den minste løsningen? Svar med tre desimaler.
Hvor mange løsninger har \(\cos 3x = 0\) i intervallet \([0, \pi]\)?
Hvor mange løsninger har \(\sin\dfrac{x}{2} = 1\) i intervallet \([0, 4\pi]\)?
Løs \(2\sin^2 x - \sin x - 1 = 0\) i \([0, 2\pi]\). Hvor mange løsninger er det, og hva er den største? Svar med tre desimaler.
Løs \(\sin x = \cos x\) i \([0, 2\pi]\). Hva er den minste og den største løsningen? Svar med tre desimaler.
Løs \(2\cos^2 x + 3\sin x = 3\) i \([0, 2\pi]\). Hvor mange løsninger er det?
Per løser \(\sin x \cos x = \sin x\) ved å dele på \(\sin x\) og får \(\cos x = 1\), altså \(x = 0\) og \(x = 2\pi\). Hva er galt?
Disse oppgavene skal løses uten PC. Bruk kodecellen etter oppgaven til å sjekke svaret ditt etterpå.
Løs \(\cos^2 x = \sin^2 x\) i \([0, 2\pi]\).
Løs \(\tan^2 x = 3\) i \([0, 2\pi]\).
Uttrykk i vinkelen
\[ \sin(cx) = a \ \Rightarrow \ cx = \arcsin a + 2\pi n \text{ eller } \pi - \arcsin a + 2\pi n \]
Bytte ut
\[ \cos^2 x = 1 - \sin^2 x \]
Andregradslikning
\[ u = \sin x \ \Rightarrow\ au^2 + bu + c = 0 \]
En likning er sann for noen verdier av \(x\). En identitet er sann for alle verdier av \(x\) (der begge sider er definert). Enhetsformelen \(\sin^2 x + \cos^2 x = 1\) er en identitet. I denne seksjonen utleder vi flere, og bruker dem til å regne ut eksakte verdier, forenkle uttrykk og løse likninger.
Er \(\sin(u + v)\) det samme som \(\sin u + \sin v\)? Prøv \(u = v = \dfrac{\pi}{2}\): Da er \(\sin(u + v) = \sin\pi = 0\), mens \(\sin u + \sin v = 1 + 1 = 2\). Så svaret er nei. Men det finnes en riktig formel, og den lar oss regne ut eksakte verdier som \(\sin\dfrac{5\pi}{12}\) uten kalkulator, fordi \(\dfrac{5\pi}{12} = \dfrac{\pi}{4} + \dfrac{\pi}{6}\).
Etter dette delkapittelet skal du kunne
\[ \begin{aligned} \sin(u \pm v) &= \sin u\cos v \pm \cos u\sin v, \\ \cos(u \pm v) &= \cos u\cos v \mp \sin u\sin v, \\ \tan(u \pm v) &= \frac{\tan u \pm \tan v}{1 \mp \tan u\tan v} \end{aligned} \]
Merk fortegnene: I \(\cos(u \pm v)\) er det motsatt fortegn i høyre side (\(\mp\)).
Hvorfor stemmer det? Vi viser \(\cos(u - v) = \cos u\cos v + \sin u\sin v\). Punktene \(A = (\cos u, \sin u)\) og \(B = (\cos v, \sin v)\) ligger på enhetssirkelen. Avstanden mellom dem avhenger bare av vinkelen \(u - v\) mellom dem, og ikke av hvor de ligger. Dreier vi begge punktene med vinkelen \(-v\), havner \(B\) i \((1, 0)\) og \(A\) i \((\cos(u - v), \sin(u - v))\). Da er avstanden i andre potens
\[ AB^2 = (\cos(u - v) - 1)^2 + \sin^2(u - v) = 2 - 2\cos(u - v) \]
Regner vi ut avstanden fra de opprinnelige punktene, får vi
\[ AB^2 = (\cos u - \cos v)^2 + (\sin u - \sin v)^2 = 2 - 2\left(\cos u\cos v + \sin u\sin v\right) \]
Setter vi de to uttrykkene lik hverandre, følger formelen. De andre formlene kommer av den: Bytter vi \(v\) med \(-v\), får vi \(\cos(u + v)\). Og \(\sin(u + v) = \cos\!\left(\dfrac{\pi}{2} - u - v\right) = \cos\!\left(\left(\dfrac{\pi}{2} - u\right) - v\right)\), som gir sinusformelen. Tangens følger ved å dele sinus på cosinus.
Finn den eksakte verdien av \(\sin\dfrac{5\pi}{12}\).
Skriv \(\dfrac{5\pi}{12} = \dfrac{\pi}{4} + \dfrac{\pi}{6}\) og bruk sumformelen.
\[ \sin\frac{5\pi}{12} = \sin\frac{\pi}{4}\cos\frac{\pi}{6} + \cos\frac{\pi}{4}\sin\frac{\pi}{6} = \frac{\sqrt{2}}{2}\cdot\frac{\sqrt{3}}{2} + \frac{\sqrt{2}}{2}\cdot\frac{1}{2} = \frac{\sqrt{6} + \sqrt{2}}{4} \]
Verdien er omtrent \(0{,}966\).
Finn den eksakte verdien av \(\cos\dfrac{\pi}{12}\) og \(\sin\dfrac{\pi}{12}\).
Skriv \(\dfrac{\pi}{12} = \dfrac{\pi}{3} - \dfrac{\pi}{4}\) og bruk differanseformlene.
\[ \cos\frac{\pi}{12} = \cos\frac{\pi}{3}\cos\frac{\pi}{4} + \sin\frac{\pi}{3}\sin\frac{\pi}{4} = \frac{1}{2}\cdot\frac{\sqrt{2}}{2} + \frac{\sqrt{3}}{2}\cdot\frac{\sqrt{2}}{2} = \frac{\sqrt{2} + \sqrt{6}}{4}, \]
\[ \sin\frac{\pi}{12} = \sin\frac{\pi}{3}\cos\frac{\pi}{4} - \cos\frac{\pi}{3}\sin\frac{\pi}{4} = \frac{\sqrt{6} - \sqrt{2}}{4} \]
Verdiene er omtrent \(0{,}966\) og \(0{,}259\).
Det er gitt at \(\sin u = \dfrac{3}{5}\) og \(\cos v = \dfrac{5}{13}\), og at \(u\) og \(v\) ligger i første kvadrant. Finn \(\cos(u + v)\) og \(\sin(u + v)\).
Finn først \(\cos u\) og \(\sin v\) med enhetsformelen.
Fra enhetsformelen er \(\cos u = \dfrac{4}{5}\) og \(\sin v = \dfrac{12}{13}\) (begge positive i første kvadrant). Da er
\[ \cos(u + v) = \cos u\cos v - \sin u\sin v = \frac{4}{5}\cdot\frac{5}{13} - \frac{3}{5}\cdot\frac{12}{13} = \frac{20 - 36}{65} = -\frac{16}{65}, \]
\[ \sin(u + v) = \sin u\cos v + \cos u\sin v = \frac{3}{5}\cdot\frac{5}{13} + \frac{4}{5}\cdot\frac{12}{13} = \frac{15 + 48}{65} = \frac{63}{65} \]
For å vise at en identitet er sann, starter vi med den ene siden og omskriver den, steg for steg, til den andre. Vi skal ikke starte med hele likningen og «flytte over», for da antar vi det vi skal vise.
Vis at \((\sin x + \cos x)^2 = 1 + 2\sin x\cos x\).
Multipliser ut venstresiden og bruk \(\sin^2 x + \cos^2 x = 1\).
Vi starter med venstresiden:
\[ (\sin x + \cos x)^2 = \sin^2 x + 2\sin x\cos x + \cos^2 x = 1 + 2\sin x\cos x. \qquad \blacksquare \]
Vis at \(\tan x + \dfrac{1}{\tan x} = \dfrac{1}{\sin x\cos x}\) der alt er definert.
Skriv \(\tan x = \dfrac{\sin x}{\cos x}\) og lag felles nevner.
\[ \tan x + \frac{1}{\tan x} = \frac{\sin x}{\cos x} + \frac{\cos x}{\sin x} = \frac{\sin^2 x + \cos^2 x}{\sin x\cos x} = \frac{1}{\sin x\cos x}. \qquad \blacksquare \]
Bruk sumformelen til å vise at \(\sin\!\left(x + \dfrac{\pi}{2}\right) = \cos x\).
Bruk \(\sin\dfrac{\pi}{2} = 1\) og \(\cos\dfrac{\pi}{2} = 0\).
\[ \sin\!\left(x + \frac{\pi}{2}\right) = \sin x\cos\frac{\pi}{2} + \cos x\sin\frac{\pi}{2} = \sin x \cdot 0 + \cos x \cdot 1 = \cos x. \qquad \blacksquare \]
Grafen til cosinus er altså grafen til sinus forskjøvet \(\dfrac{\pi}{2}\) til venstre.
Kontroller at \(\sin(u + v) = \sin u\cos v + \cos u\sin v\) for \(u = 0{,}7\) og \(v = 0{,}4\).
Regn ut begge sider og sammenlign. De skal være like opp til avrundingsfeil.
0.891207 0.891207
True
Begge sider er \(0{,}891207\). En numerisk sjekk viser at en identitet er sannsynlig, men den beviser den ikke.
Start på nivå 1. Når du får til de fleste oppgavene på et nivå, går du videre til neste. Utfordringene til slutt er for deg som vil prøve deg på noe vanskeligere.
Regn ut med sum- eller differanseformel. Svar som desimaltall med tre desimaler.
Hvilken formel er riktig?
Regn ut \(\sin\dfrac{5\pi}{12}\) som desimaltall med tre desimaler.
Det er gitt at \(\sin u = \dfrac{3}{5}\) og \(\cos v = \dfrac{5}{13}\), og at \(u\) og \(v\) ligger i første kvadrant. Finn \(\cos(u + v)\) og \(\sin(u + v)\).
Regn ut \(\tan\!\left(\dfrac{\pi}{4} + \dfrac{\pi}{6}\right)\) med tre desimaler.
Hva er \((\sin x + \cos x)^2\) lik?
Kari skriver \(\sin(u + v) = \sin u + \sin v\). Hvordan kan du vise at det er galt?
Disse oppgavene skal løses uten PC. Bruk kodecellen etter oppgaven til å sjekke svaret ditt etterpå.
Vis at \(\cos(u + v) = \cos u\cos v - \sin u\sin v\) ved å bruke \(\cos(u - v) = \cos u\cos v + \sin u\sin v\).
Vis at \(\tan(u + v) = \dfrac{\tan u + \tan v}{1 - \tan u\tan v}\).
Sinus av sum og differanse
\[ \sin(u \pm v) = \sin u\cos v \pm \cos u\sin v \]
Cosinus av sum og differanse
\[ \cos(u \pm v) = \cos u\cos v \mp \sin u\sin v \]
Tangens av sum og differanse
\[ \tan(u \pm v) = \frac{\tan u \pm \tan v}{1 \mp \tan u\tan v} \]
Setter vi \(u = v = x\) i sumformelen for sinus, får vi \(\sin 2x = 2\sin x\cos x\). Det er formelen for dobbel vinkel, og den kommer rett ut av det vi allerede kan. En annen nyttig formel gjør to bølger om til én: Summen av en sinus- og en cosinusbølge med samme periode er alltid en sinusbølge, med en annen amplitude og et faseskift.
Etter dette delkapittelet skal du kunne
\[ \begin{aligned} \sin 2x &= 2\sin x\cos x, \\ \cos 2x &= \cos^2 x - \sin^2 x = 2\cos^2 x - 1 = 1 - 2\sin^2 x, \\ \tan 2x &= \frac{2\tan x}{1 - \tan^2 x} \end{aligned} \]
De kommer av sumformlene med \(u = v = x\). De tre formene for \(\cos 2x\) er like på grunn av \(\sin^2 x + \cos^2 x = 1\): Bytter vi \(\sin^2 x\) med \(1 - \cos^2 x\) i den første, får vi \(2\cos^2 x - 1\).
Løser vi de to siste formene for \(\cos 2x\) med hensyn på \(\cos^2 x\) og \(\sin^2 x\), får vi to formler som er nyttige for å integrere:
\[ \cos^2 x = \frac{1 + \cos 2x}{2}, \qquad \sin^2 x = \frac{1 - \cos 2x}{2} \]
Det er gitt at \(\sin x = \dfrac{3}{5}\) og \(\cos x = \dfrac{4}{5}\). Finn \(\sin 2x\) og \(\cos 2x\).
Bruk \(\sin 2x = 2\sin x\cos x\) og \(\cos 2x = \cos^2 x - \sin^2 x\).
\[ \sin 2x = 2 \cdot \frac{3}{5}\cdot\frac{4}{5} = \frac{24}{25}, \qquad \cos 2x = \frac{16}{25} - \frac{9}{25} = \frac{7}{25} \]
Kontroll: \(\sin^2 2x + \cos^2 2x = \dfrac{576 + 49}{625} = 1\).
Finn den eksakte verdien av \(\cos\dfrac{\pi}{8}\).
Bruk \(\cos^2 x = \dfrac{1 + \cos 2x}{2}\) med \(x = \dfrac{\pi}{8}\).
\[ \cos^2\frac{\pi}{8} = \frac{1 + \cos\frac{\pi}{4}}{2} = \frac{1 + \frac{\sqrt{2}}{2}}{2} = \frac{2 + \sqrt{2}}{4} \]
Siden \(\dfrac{\pi}{8}\) ligger i første kvadrant, er cosinus positiv: \(\cos\dfrac{\pi}{8} = \dfrac{\sqrt{2 + \sqrt{2}}}{2} \approx 0{,}924\).
Løs \(\sin 2x = \sin x\) i \([0, 2\pi]\).
Skriv \(\sin 2x = 2\sin x\cos x\), flytt alt over og faktoriser.
\(2\sin x\cos x - \sin x = 0\) gir \(\sin x\left(2\cos x - 1\right) = 0\). Da er \(\sin x = 0\), som gir \(x = 0\), \(\pi\) og \(2\pi\), eller \(\cos x = \dfrac{1}{2}\), som gir \(x = \dfrac{\pi}{3}\) og \(x = \dfrac{5\pi}{3}\).
Løsningene er \(x = 0,\ \dfrac{\pi}{3},\ \pi,\ \dfrac{5\pi}{3},\ 2\pi\).
Løs \(\cos 2x = \sin x\) i \([0, 2\pi]\).
Bruk \(\cos 2x = 1 - 2\sin^2 x\) for å få en andregradslikning i \(\sin x\).
\(1 - 2\sin^2 x = \sin x\) gir \(2\sin^2 x + \sin x - 1 = 0\). Med \(u = \sin x\) er \(u = \dfrac{-1 \pm 3}{4}\), altså \(u = \dfrac{1}{2}\) eller \(u = -1\). Da er \(x = \dfrac{\pi}{6},\ \dfrac{5\pi}{6}\) (fra \(\sin x = \dfrac{1}{2}\)) og \(x = \dfrac{3\pi}{2}\) (fra \(\sin x = -1\)).
Vi vil skrive \(a\sin x + b\cos x\) som én sinusfunksjon \(R\sin(x + \varphi)\). Sumformelen gir
\[ R\sin(x + \varphi) = R\cos\varphi\,\sin x + R\sin\varphi\,\cos x \]
Skal dette være lik \(a\sin x + b\cos x\), må \(R\cos\varphi = a\) og \(R\sin\varphi = b\). Kvadrerer vi og legger sammen, får vi \(R^2 = a^2 + b^2\).
For tall \(a\) og \(b\) (ikke begge \(0\)) er
\[ a\sin x + b\cos x = R\sin(x + \varphi), \qquad R = \sqrt{a^2 + b^2}, \]
der \(\varphi\) er vinkelen med \(\cos\varphi = \dfrac{a}{R}\) og \(\sin\varphi = \dfrac{b}{R}\). Funksjonen svinger mellom \(-R\) og \(R\).
Skriv \(3\sin x + 4\cos x\) som \(R\sin(x + \varphi)\), og finn største verdi.
Her er \(a = 3\) og \(b = 4\). Finn \(R\) og vinkelen \(\varphi\) fra \(\tan\varphi = \dfrac{b}{a}\).
\(R = \sqrt{3^2 + 4^2} = 5\). Vinkelen har \(\cos\varphi = \dfrac{3}{5}\) og \(\sin\varphi = \dfrac{4}{5}\), begge positive, så \(\varphi = \arctan\dfrac{4}{3} \approx 0{,}927\). Altså
\[ 3\sin x + 4\cos x = 5\sin(x + 0{,}927) \]
Største verdi er \(R = 5\), og den inntreffer når \(x + 0{,}927 = \dfrac{\pi}{2}\), altså \(x \approx 0{,}644\).
Skriv \(\sqrt{3}\sin x - \cos x\) som \(R\sin(x + \varphi)\).
Her er \(a = \sqrt{3}\) og \(b = -1\). Da er \(R = 2\), \(\cos\varphi = \dfrac{\sqrt{3}}{2}\) og \(\sin\varphi = -\dfrac{1}{2}\).
\(R = \sqrt{3 + 1} = 2\). Vinkelen har \(\cos\varphi = \dfrac{\sqrt{3}}{2}\) og \(\sin\varphi = -\dfrac{1}{2}\), som er \(\varphi = -\dfrac{\pi}{6}\). Altså \(\sqrt{3}\sin x - \cos x = 2\sin\!\left(x - \dfrac{\pi}{6}\right)\).
Løs \(\sin x + \cos x = 1\) i \([0, 2\pi]\).
Skriv venstresiden som \(\sqrt{2}\sin\!\left(x + \dfrac{\pi}{4}\right)\).
Her er \(a = b = 1\), \(R = \sqrt{2}\) og \(\varphi = \dfrac{\pi}{4}\). Likningen blir \(\sqrt{2}\sin\!\left(x + \dfrac{\pi}{4}\right) = 1\), altså \(\sin\!\left(x + \dfrac{\pi}{4}\right) = \dfrac{\sqrt{2}}{2}\). Da er \(x + \dfrac{\pi}{4} = \dfrac{\pi}{4} + 2\pi n\) eller \(\dfrac{3\pi}{4} + 2\pi n\), så \(x = 2\pi n\) eller \(x = \dfrac{\pi}{2} + 2\pi n\).
I \([0, 2\pi]\) er løsningene \(x = 0,\ \dfrac{\pi}{2},\ 2\pi\).
Finn \(R\) og \(\varphi\) for \(3\sin x + 4\cos x\) med Python.
Bruk sqrt og atan2(b, a), som gir riktig kvadrant.
atan2(b, a), eller sjekk fortegnene til \(\cos\varphi\) og \(\sin\varphi\).Start på nivå 1. Når du får til de fleste oppgavene på et nivå, går du videre til neste. Utfordringene til slutt er for deg som vil prøve deg på noe vanskeligere.
Det er gitt at \(\sin x = \dfrac{3}{5}\) og \(\cos x = \dfrac{4}{5}\). Finn
Hvilket uttrykk er lik \(\cos 2x\) for alle \(x\)?
Regn ut \(\sin\dfrac{\pi}{12}\cos\dfrac{\pi}{12}\).
Løs \(\sin 2x = \sin x\) i \([0, 2\pi]\). Hvor mange løsninger er det?
Løs \(\cos 2x = \sin x\) i \([0, 2\pi]\). Hvor mange løsninger er det?
Hva er den største verdien til \(3\sin x + 4\cos x\)?
Skriv \(\sin x + \cos x\) som \(R\sin(x + \varphi)\) med \(\varphi\) mellom \(0\) og \(\dfrac{\pi}{2}\). Hva er \(R\), og hva er \(\varphi\) som desimaltall med tre desimaler?
Per sier at \(\sin 2x = 2\sin x\). Hva kan du gjøre for å vise at det er galt?
Disse oppgavene skal løses uten PC. Bruk kodecellen etter oppgaven til å sjekke svaret ditt etterpå.
Utled \(\cos 2x = 2\cos^2 x - 1\) fra sumformelen for cosinus.
Vis at \(a\sin x + b\cos x = R\sin(x + \varphi)\) med \(R = \sqrt{a^2 + b^2}\), \(\cos\varphi = \dfrac{a}{R}\) og \(\sin\varphi = \dfrac{b}{R}\).
Dobbel vinkel, sinus
\[ \sin 2x = 2\sin x\cos x \]
Dobbel vinkel, cosinus
\[ \cos 2x = \cos^2 x - \sin^2 x = 2\cos^2 x - 1 = 1 - 2\sin^2 x \]
Kvadrater
\[ \cos^2 x = \frac{1 + \cos 2x}{2}, \quad \sin^2 x = \frac{1 - \cos 2x}{2} \]
Harmonisk sum
\[ a\sin x + b\cos x = R\sin(x + \varphi), \quad R = \sqrt{a^2 + b^2} \]
Sinus og cosinus er funksjoner av vinkelen: Til hver \(x\) hører en verdi \(\sin x\). Tegner vi grafene, ser vi bølgene som gjentar seg, og som er grunnen til at funksjonene brukes til å beskrive alt som svinger. I denne seksjonen studerer vi grafene, og lærer å justere dem med fire tall til en modell som passer.
Følger vi en gondol rundt pariserhjulet og tegner høyden som funksjon av vinkelen, får vi en bølge. Høyden stiger til toppen, synker ned igjen, går under midten og kommer tilbake. Det er grafen til sinusfunksjonen. Den fortsetter i begge retninger, siden vi kan dreie så mange runder vi vil.
Etter dette delkapittelet skal du kunne
Figuren viser at begge funksjonene har samme form. Cosinus er sinus forskjøvet \(\dfrac{\pi}{2}\) til venstre: \(\cos x = \sin\!\left(x + \dfrac{\pi}{2}\right)\).
| \(f(x) = \sin x\) | \(f(x) = \cos x\) | |
|---|---|---|
| Definisjonsmengde | alle \(x\) | alle \(x\) |
| Verdimengde | \([-1, 1]\) | \([-1, 1]\) |
| Periode | \(2\pi\) | \(2\pi\) |
| Nullpunkter | \(x = \pi n\) | \(x = \dfrac{\pi}{2} + \pi n\) |
| Toppunkter (\(f = 1\)) | \(x = \dfrac{\pi}{2} + 2\pi n\) | \(x = 2\pi n\) |
| Bunnpunkter (\(f = -1\)) | \(x = \dfrac{3\pi}{2} + 2\pi n\) | \(x = \pi + 2\pi n\) |
| Symmetri | odd: \(\sin(-x) = -\sin x\) | like: \(\cos(-x) = \cos x\) |
Her er \(n\) et vilkårlig heltall.
Sinus er voksende fra bunnpunktet til toppunktet, altså på \(\left[-\dfrac{\pi}{2}, \dfrac{\pi}{2}\right]\), og avtakende på \(\left[\dfrac{\pi}{2}, \dfrac{3\pi}{2}\right]\), og slik fortsetter det.
Tangens er \(\tan x = \dfrac{\sin x}{\cos x}\), så den er ikke definert der \(\cos x = 0\), altså \(x = \dfrac{\pi}{2} + \pi n\). Der har grafen loddrette asymptoter. Tangens har periode \(\pi\), tar alle verdier fra \(-\infty\) til \(\infty\) i hver gren, og er voksende i hver gren.
Grafen viser raskt hvor funksjonen er positiv, negativ eller større enn en gitt verdi.
For hvilke \(x\) i \([0, 2\pi]\) er \(\cos x < 0\)?
Se på grafen til cosinus. Hvor ligger den under \(x\)-aksen?
Cosinus er \(0\) i \(x = \dfrac{\pi}{2}\) og \(x = \dfrac{3\pi}{2}\), og negativ mellom dem. Så \(\cos x < 0\) for \(\dfrac{\pi}{2} < x < \dfrac{3\pi}{2}\). Det stemmer med enhetssirkelen: Cosinus er negativ i andre og tredje kvadrant.
Løs \(\sin x > \dfrac{1}{2}\) i \([0, 2\pi]\).
Finn først de to \(x\)-verdiene der \(\sin x = \dfrac{1}{2}\), og se på grafen mellom dem.
Likningen \(\sin x = \dfrac{1}{2}\) har løsningene \(x = \dfrac{\pi}{6}\) og \(x = \dfrac{5\pi}{6}\). Mellom dem ligger grafen til \(\sin x\) over linja \(y = \dfrac{1}{2}\) (toppunktet i \(\dfrac{\pi}{2}\) ligger mellom). Derfor er
\[ \sin x > \frac{1}{2} \quad \text{for} \quad \frac{\pi}{6} < x < \frac{5\pi}{6} \]
Hvor mange løsninger har \(\sin x = 0\) i \([0, 4\pi]\), og hvor mange topp- og bunnpunkter har sinus der?
Nullpunktene er \(x = \pi n\). Toppunktene er i \(\dfrac{\pi}{2} + 2\pi n\), bunnpunktene i \(\dfrac{3\pi}{2} + 2\pi n\).
Nullpunktene i \([0, 4\pi]\) er \(0\), \(\pi\), \(2\pi\), \(3\pi\) og \(4\pi\), altså \(5\). Toppunktene er \(\dfrac{\pi}{2}\) og \(\dfrac{5\pi}{2}\) (\(2\) stykker), og bunnpunktene er \(\dfrac{3\pi}{2}\) og \(\dfrac{7\pi}{2}\) (\(2\) stykker).
Tegn grafene til \(\sin x\) og \(\cos x\) for \(0 \leq x \leq 2\pi\).
Bruk numpy.linspace til å lage mange \(x\)-verdier og matplotlib.pyplot.plot til å tegne.
Grafene krysser hverandre der \(\sin x = \cos x\), altså i \(x = \dfrac{\pi}{4}\) og \(x = \dfrac{5\pi}{4}\).
Start på nivå 1. Når du får til de fleste oppgavene på et nivå, går du videre til neste. Utfordringene til slutt er for deg som vil prøve deg på noe vanskeligere.
Hvor mange
For hvilke \(x\) i \([0, 2\pi]\) er \(\cos x > 0\)?
For hvilke verdier av \(x\) er \(\tan x\) ikke definert?
Se på grafen til \(f(x) = \sin x\) fra \(0\) til \(2\pi\).
Løs \(\sin x < -\dfrac{1}{2}\) i \([0, 2\pi]\). Hvor lang er intervallet løsningen utgjør? Svar med tre desimaler.
Hva er verdimengden til \(f(x) = \sin x + \cos x\)? Svar med største verdi som desimaltall med tre desimaler.
Kari sier at \(\tan x\) har periode \(2\pi\), siden sinus og cosinus har det. Hva er galt?
Disse oppgavene skal løses uten PC. Bruk kodecellen etter oppgaven til å sjekke svaret ditt etterpå.
Forklar med grafen hvorfor \(\sin(-x) = -\sin x\) betyr at grafen er symmetrisk om origo.
Løs \(\tan x > 1\) i \(\left(-\dfrac{\pi}{2}, \dfrac{\pi}{2}\right)\).
Sinus og cosinus
\[ -1 \leq \sin x \leq 1, \quad -1 \leq \cos x \leq 1 \]
Periode
\[ \sin(x + 2\pi) = \sin x, \quad \tan(x + \pi) = \tan x \]
Cosinus som forskjøvet sinus
\[ \cos x = \sin\!\left(x + \tfrac{\pi}{2}\right) \]
Tangens ikke definert
\[ x = \frac{\pi}{2} + \pi n \]
Temperaturen utendørs er lavest om natta, stiger utover dagen, er høyest på ettermiddagen og synker igjen. Neste dag gjentar det seg. Tidevannet, daglengden gjennom året og lyden fra en stemmegaffel svinger på samme måte. En funksjon som beskriver et slikt forløp, er en sinusfunksjon. Den har fire tall som bestemmer hvor høy, hvor rask og hvor forskjøvet bølgen er.
Etter dette delkapittelet skal du kunne
En sinusfunksjon har formen
\[ f(x) = A\sin(cx + \varphi) + d \]
Funksjonen har største verdi \(d + |A|\) og minste verdi \(d - |A|\). Den siste setningen er nyttig: Fra topp og bunn finner vi \(A\) og \(d\).
Hvis største verdi er \(M\) og minste verdi er \(m\), er
\[ |A| = \frac{M - m}{2}, \qquad d = \frac{M + m}{2} \]
Hvis perioden er \(T\), er \(c = \dfrac{2\pi}{T}\).
Funksjonen er \(f(x) = 3\sin\!\left(2x - \dfrac{\pi}{3}\right) + 1\). Finn amplitude, periode, likevektslinje, faseforskyvning, og største og minste verdi.
Skriv \(2x - \dfrac{\pi}{3} = 2\left(x - \dfrac{\pi}{6}\right)\) for å finne faseforskyvningen.
Amplituden er \(3\). Perioden er \(\dfrac{2\pi}{2} = \pi\). Likevektslinja er \(y = 1\). Siden \(2x - \dfrac{\pi}{3} = 2\left(x - \dfrac{\pi}{6}\right)\), er grafen til \(3\sin 2x + 1\) forskjøvet \(\dfrac{\pi}{6}\) mot høyre. Største verdi er \(1 + 3 = 4\) og minste verdi er \(1 - 3 = -2\).
Det første toppunktet kommer en kvart periode etter forskyvningen, i \(x = \dfrac{\pi}{6} + \dfrac{\pi}{4} = \dfrac{5\pi}{12}\).
Temperaturen en sommerdag er høyest, \(15\) grader, klokka \(15\), og lavest, \(5\) grader, klokka \(3\). Lag en modell \(T(t) = A\sin(c(t - t_0)) + d\), der \(t\) er timer etter midnatt.
Finn \(A\) og \(d\) fra topp og bunn. Perioden er \(24\) timer. Finn \(t_0\) ved at det første toppunktet kommer en kvart periode etter forskyvningen.
Amplituden er \(A = \dfrac{15 - 5}{2} = 5\) og likevektslinja er \(d = \dfrac{15 + 5}{2} = 10\). Perioden er \(24\) timer, så \(c = \dfrac{2\pi}{24} = \dfrac{\pi}{12}\).
Toppunktet er klokka \(15\). Det skal være en kvart periode (\(6\) timer) etter forskyvningen \(t_0\), så \(t_0 = 15 - 6 = 9\). Modellen er
\[ T(t) = 5\sin\!\left(\frac{\pi}{12}(t - 9)\right) + 10 \]
Kontroll: \(T(15) = 5\sin\dfrac{\pi}{2} + 10 = 15\) og \(T(3) = 5\sin\!\left(-\dfrac{\pi}{2}\right) + 10 = 5\).
Bruk modellen \(T(t) = 5\sin\!\left(\dfrac{\pi}{12}(t - 9)\right) + 10\). Når er temperaturen \(12\) grader i løpet av døgnet?
Løs \(5\sin(\ldots) + 10 = 12\), altså \(\sin\!\left(\dfrac{\pi}{12}(t - 9)\right) = 0{,}4\).
Sett \(u = \dfrac{\pi}{12}(t - 9)\). Fra \(\sin u = 0{,}4\) får vi \(u = \arcsin 0{,}4 \approx 0{,}4115\) eller \(u = \pi - 0{,}4115 \approx 2{,}7301\) (pluss \(2\pi n\)). Da er \(t = 9 + \dfrac{12}{\pi}u\):
\[ t \approx 9 + \frac{12}{\pi}\cdot 0{,}4115 \approx 10{,}57 \qquad \text{og} \qquad t \approx 9 + \frac{12}{\pi}\cdot 2{,}7301 \approx 19{,}43 \]
De andre løsningene (\(u\) minus \(2\pi\)) gir \(t\) utenfor døgnet. Temperaturen er altså \(12\) grader klokka \(10{:}34\) (på vei opp) og klokka \(19{:}26\) (på vei ned).
Grafen til en sinusfunksjon har et toppunkt i \((2, 7)\) og det nærmeste bunnpunktet i \((8, 1)\). Finn funksjonen.
Avstanden i \(x\)-retning mellom topp og bunn er en halv periode.
Største verdi er \(7\) og minste er \(1\), så \(A = 3\) og \(d = 4\). En halv periode er \(8 - 2 = 6\), så perioden er \(12\) og \(c = \dfrac{2\pi}{12} = \dfrac{\pi}{6}\). Det første toppunktet kommer en kvart periode (\(3\)) etter forskyvningen, så \(x_0 = 2 - 3 = -1\):
\[ f(x) = 3\sin\!\left(\frac{\pi}{6}(x + 1)\right) + 4 \]
Kontroll: \(f(2) = 3\sin\dfrac{\pi}{2} + 4 = 7\) og \(f(8) = 3\sin\dfrac{3\pi}{2} + 4 = 1\).
En måleserie har verdiene \(4{,}2\), \(6{,}1\), \(7{,}9\), \(6{,}0\) og \(4{,}1\). Finn \(A\) og \(d\) for en sinusmodell med Python.
Bruk max og min på lista.
Start på nivå 1. Når du får til de fleste oppgavene på et nivå, går du videre til neste. Utfordringene til slutt er for deg som vil prøve deg på noe vanskeligere.
Gitt \(f(x) = 2\sin(3x) + 1\). Finn
En sinusfunksjon har største verdi \(8\) og minste verdi \(2\). Finn amplituden og likevektslinja.
Bruk \(T(t) = 5\sin\!\left(\dfrac{\pi}{12}(t - 9)\right) + 10\). Hva er \(T(9)\)?
En sinusfunksjon har største verdi \(8\), minste verdi \(2\) og periode \(12\). Den går gjennom \((0, 5)\) og er voksende der. Finn funksjonen på formen \(f(x) = A\sin(cx) + d\).
Bruk \(T(t) = 5\sin\!\left(\dfrac{\pi}{12}(t - 9)\right) + 10\). Hva er temperaturen ved midnatt, \(T(0)\)? Svar med to desimaler.
Når er \(T(t) = 12\) første gang etter midnatt? Svar i timer med to desimaler.
Kari sier at \(f(x) = 3\sin\!\left(2x + \dfrac{\pi}{4}\right)\) er forskjøvet \(\dfrac{\pi}{4}\) mot venstre. Hva er galt?
Disse oppgavene skal løses uten PC. Bruk kodecellen etter oppgaven til å sjekke svaret ditt etterpå.
Det er høyvann klokka \(8{:}00\) med høyde \(3{,}4\) m og lavvann \(6{,}2\) timer senere med høyde \(0{,}6\) m. Lag en modell \(h(t) = A\cos\!\left(c(t - 8)\right) + d\), der \(t\) er timer etter midnatt, og finn høyden klokka \(11{:}00\). Svar med to desimaler.
Vis at \(A\cos(cx) + d\) kan skrives som en sinusfunksjon, og finn faseforskyvningen i sinusformen.
Sinusfunksjon
\[ f(x) = A\sin(cx + \varphi) + d \]
Periode
\[ T = \frac{2\pi}{c} \]
Faseforskyvning
\[ x_0 = -\frac{\varphi}{c} \]
Fra topp og bunn
\[ |A| = \frac{M - m}{2}, \quad d = \frac{M + m}{2} \]
Sinus og cosinus er knyttet sammen på en spesielt pen måte når vi deriverer: Den deriverte av sinus er cosinus, og den deriverte av cosinus er minus sinus. Det gjør at vi kan finne vekstfarten til alle sinusmodeller, finne topp- og bunnpunkter, og regne ut arealer og gjennomsnitt.
Se på grafen til \(\sin x\). I \(x = 0\) går den oppover med stigningstall \(1\). Ved toppunktet \(x = \dfrac{\pi}{2}\) er tangenten vannrett, så stigningstallet er \(0\). Ved \(x = \pi\) går den nedover med stigningstall \(-1\). Disse verdiene, \(1\), \(0\) og \(-1\), er verdiene til cosinus i \(0\), \(\dfrac{\pi}{2}\) og \(\pi\). Det er ikke tilfeldig: \(\left(\sin x\right)' = \cos x\).
Etter dette delkapittelet skal du kunne
\[ (\sin x)' = \cos x, \qquad (\cos x)' = -\sin x, \qquad (\tan x)' = \frac{1}{\cos^2 x} = 1 + \tan^2 x \]
Reglene gjelder når \(x\) er i radianer.
Hvorfor? Fra definisjonen og sumformelen er
\[ \frac{\sin(x + h) - \sin x}{h} = \sin x\cdot\frac{\cos h - 1}{h} + \cos x\cdot\frac{\sin h}{h} \]
Når \(h \to 0\), går \(\dfrac{\sin h}{h} \to 1\) og \(\dfrac{\cos h - 1}{h} \to 0\). Tabellen under viser det numerisk (med \(h\) i radianer):
| \(h\) | \(\dfrac{\sin h}{h}\) | \(\dfrac{\cos h - 1}{h}\) |
|---|---|---|
| \(0{,}1\) | \(0{,}99833\) | \(-0{,}04996\) |
| \(0{,}01\) | \(0{,}99998\) | \(-0{,}00500\) |
| \(0{,}001\) | \(0{,}9999998\) | \(-0{,}00050\) |
Altså går uttrykket mot \(\cos x \cdot 1 + \sin x \cdot 0 = \cos x\). Grenseverdien \(\dfrac{\sin h}{h} \to 1\) gjelder bare i radianer, og det er derfor radianer er det naturlige vinkelmålet. Regelen for cosinus følger på samme måte, og tangensregelen følger av brøkregelen:
\[ (\tan x)' = \left(\frac{\sin x}{\cos x}\right)' = \frac{\cos x\cos x - \sin x\cdot(-\sin x)}{\cos^2 x} = \frac{1}{\cos^2 x} \]
Sammen med kjerneregelen får vi for \(c\) og \(\varphi\) konstanter:
\[ \left(\sin(cx + \varphi)\right)' = c\cos(cx + \varphi), \qquad \left(\cos(cx + \varphi)\right)' = -c\sin(cx + \varphi) \]
Deriver
Bruk kjerneregelen: Deriver den ytre funksjonen og gang med den deriverte av den indre.
\(f'(x) = 3\cos(3x)\)
\(g'(x) = -2\sin(2x + 1)\)
\(h(x) = (\sin x)^2\), så \(h'(x) = 2\sin x\cdot\cos x\). (Det er også \(\sin 2x\).)
\(k'(x) = \mathrm{e}^{\sin x}\cdot\cos x\)
Deriver \(f(x) = x\sin x\), og finn \(f'\!\left(\dfrac{\pi}{2}\right)\).
Bruk produktregelen \((uv)' = u'v + uv'\) med \(u = x\) og \(v = \sin x\).
\(f'(x) = 1\cdot\sin x + x\cos x\). For \(x = \dfrac{\pi}{2}\) er \(f'\!\left(\dfrac{\pi}{2}\right) = 1 + \dfrac{\pi}{2}\cdot 0 = 1\).
Finn likningen for tangenten til grafen til \(f(x) = \sin x\) i \(x = \dfrac{\pi}{3}\).
Tangenten er \(y - f(a) = f'(a)(x - a)\). Finn \(f\!\left(\dfrac{\pi}{3}\right)\) og \(f'\!\left(\dfrac{\pi}{3}\right)\).
\(f\!\left(\dfrac{\pi}{3}\right) = \dfrac{\sqrt{3}}{2}\) og \(f'\!\left(\dfrac{\pi}{3}\right) = \cos\dfrac{\pi}{3} = \dfrac{1}{2}\). Tangenten er
\[ y = \frac{\sqrt{3}}{2} + \frac{1}{2}\left(x - \frac{\pi}{3}\right) \]
Finn topp- og bunnpunktene til \(f(x) = \sin x + \cos x\) i \([0, 2\pi]\).
Løs \(f'(x) = 0\). Bruk fortegnslinje, eller sammenlign med \(\sqrt{2}\sin\!\left(x + \frac{\pi}{4}\right)\).
\(f'(x) = \cos x - \sin x = 0\) gir \(\tan x = 1\), altså \(x = \dfrac{\pi}{4}\) og \(x = \dfrac{5\pi}{4}\). Funksjonsverdiene er \(f\!\left(\dfrac{\pi}{4}\right) = \sqrt{2}\) og \(f\!\left(\dfrac{5\pi}{4}\right) = -\sqrt{2}\). Fortegnet til \(f'\) skifter fra \(+\) til \(-\) i \(\dfrac{\pi}{4}\) og fra \(-\) til \(+\) i \(\dfrac{5\pi}{4}\), så toppunktet er \(\left(\dfrac{\pi}{4}, \sqrt{2}\right)\) og bunnpunktet er \(\left(\dfrac{5\pi}{4}, -\sqrt{2}\right)\).
Temperaturen er \(T(t) = 5\sin\!\left(\dfrac{\pi}{12}(t - 9)\right) + 10\). Hvor fort stiger temperaturen klokka \(9\), og når stiger den raskest?
Derivér \(T\) med kjerneregelen. Største verdi av \(\cos\) er \(1\).
\(T'(t) = 5\cdot\dfrac{\pi}{12}\cos\!\left(\dfrac{\pi}{12}(t - 9)\right) = \dfrac{5\pi}{12}\cos\!\left(\dfrac{\pi}{12}(t - 9)\right)\).
Klokka \(9\) er \(T'(9) = \dfrac{5\pi}{12}\cos 0 = \dfrac{5\pi}{12} \approx 1{,}31\) grader per time. Siden \(\cos\) er størst (\(1\)) når argumentet er \(0\), stiger temperaturen raskest klokka \(9\), akkurat når temperaturen går gjennom likevektslinja på \(10\) grader.
Kontroller at \(\left(\sin x\right)' = \cos x\) i \(x = 1\) med den symmetriske differansen.
Regn ut \(\dfrac{\sin(1 + h) - \sin(1 - h)}{2h}\) med liten \(h\).
Start på nivå 1. Når du får til de fleste oppgavene på et nivå, går du videre til neste. Utfordringene til slutt er for deg som vil prøve deg på noe vanskeligere.
Deriver
Hva er stigningstallet til tangenten til \(f(x) = \sin x\) i \(x = \dfrac{\pi}{3}\)?
Hva er \(\left(\cos x\right)'\)?
Hva er toppunktets \(y\)-verdi for \(f(x) = \sin x + \cos x\) i \([0, 2\pi]\)? Svar med tre desimaler.
Deriver \(f(x) = x\sin x\) og regn ut \(f'\!\left(\dfrac{\pi}{2}\right)\).
Temperaturen er \(T(t) = 5\sin\!\left(\dfrac{\pi}{12}(t - 9)\right) + 10\). Hvor fort stiger temperaturen klokka \(9\)? Svar i grader per time med to desimaler.
Per deriverer \(f(x) = \cos 2x\) og får \(f'(x) = -\sin 2x\). Hva har han glemt?
Disse oppgavene skal løses uten PC. Bruk kodecellen etter oppgaven til å sjekke svaret ditt etterpå.
Finn størst mulig verdi av \(f(x) = \sin x\cos x\) ved å derivere. Sammenlign med \(\dfrac{1}{2}\sin 2x\).
Vis at \(\left(\tan x\right)' = \dfrac{1}{\cos^2 x}\) ved å bruke brøkregelen.
Sinus
\[ (\sin x)' = \cos x \]
Cosinus
\[ (\cos x)' = -\sin x \]
Tangens
\[ (\tan x)' = \frac{1}{\cos^2 x} \]
Kjerneregelen
\[ \left(\sin(cx + \varphi)\right)' = c\cos(cx + \varphi) \]
Arealet under én bue av sinusgrafen, fra \(0\) til \(\pi\), regnet vi ut numerisk i forrige kapittel, og fikk \(2\). Nå har vi verktøyene til å finne det eksakt: Siden \(\left(-\cos x\right)' = \sin x\), er \(-\cos x\) en antiderivert til \(\sin x\), og analysens fundamentalteorem gir \(-\cos\pi - (-\cos 0) = 1 + 1 = 2\).
Etter dette delkapittelet skal du kunne
\[ \begin{aligned} \int \sin x\,\mathrm{d}x &= -\cos x + C, \\ \int \cos x\,\mathrm{d}x &= \sin x + C, \\ \int \frac{1}{\cos^2 x}\,\mathrm{d}x &= \tan x + C \end{aligned} \]
For en lineær kjerne \(kx + b\) gjelder
\[ \int \sin(kx + b)\,\mathrm{d}x = -\frac{\cos(kx + b)}{k} + C, \qquad \int \cos(kx + b)\,\mathrm{d}x = \frac{\sin(kx + b)}{k} + C \]
Kontroller alltid ved å derivere: \(\left(\dfrac{\sin(kx + b)}{k}\right)' = \cos(kx + b)\).
Regn ut
Finn en antiderivert og regn ut \(F(b) - F(a)\).
\(\Big[-\cos x\Big]_0^{\pi} = -\cos\pi + \cos 0 = 1 + 1 = 2\)
\(\left[\dfrac{\sin 2x}{2}\right]_0^{\pi/2} = \dfrac{\sin\pi}{2} - \dfrac{\sin 0}{2} = 0\)
\(\Big[3\sin x\Big]_0^{\pi/3} = 3\sin\dfrac{\pi}{3} = \dfrac{3\sqrt{3}}{2} \approx 2{,}60\)
Finn arealet under én bue av sinusgrafen, og gjennomsnittsverdien til \(\sin x\) på \([0, \pi]\).
Gjennomsnittsverdien er \(\dfrac{1}{b - a}\displaystyle\int_a^b f(x)\,\mathrm{d}x\).
Arealet er \(\displaystyle\int_0^{\pi}\sin x\,\mathrm{d}x = 2\). Gjennomsnittsverdien er \(\dfrac{1}{\pi}\cdot 2 = \dfrac{2}{\pi} \approx 0{,}64\).
Funksjonene \(\sin^2 x\) og \(\cos^2 x\) har ikke en slik enkel antiderivert. Men vi kan bruke formlene \(\sin^2 x = \dfrac{1 - \cos 2x}{2}\) og \(\cos^2 x = \dfrac{1 + \cos 2x}{2}\) fra delkapittel 3.4.2.
Regn ut \(\displaystyle\int \sin^2 x\,\mathrm{d}x\) og \(\displaystyle\int_0^{\pi}\sin^2 x\,\mathrm{d}x\).
Skriv \(\sin^2 x = \dfrac{1 - \cos 2x}{2}\).
\[ \int \sin^2 x\,\mathrm{d}x = \int \frac{1 - \cos 2x}{2}\,\mathrm{d}x = \frac{x}{2} - \frac{\sin 2x}{4} + C \]
Bestemt integral: \(\left[\dfrac{x}{2} - \dfrac{\sin 2x}{4}\right]_0^{\pi} = \dfrac{\pi}{2}\).
Regn ut
Prøv \(u = \sin x\) i a) og b), og \(u = \cos x\) i c) etter å ha skrevet \(\tan x = \dfrac{\sin x}{\cos x}\).
Med \(u = \sin x\) er \(\mathrm{d}u = \cos x\,\mathrm{d}x\): \(\displaystyle\int u\,\mathrm{d}u = \dfrac{u^2}{2} + C = \dfrac{\sin^2 x}{2} + C\).
Med \(u = \sin x\) er grensene \(0\) og \(1\): \(\displaystyle\int_0^1\mathrm{e}^{u}\,\mathrm{d}u = \mathrm{e} - 1 \approx 1{,}72\).
\(\displaystyle\int \dfrac{\sin x}{\cos x}\,\mathrm{d}x\) med \(u = \cos x\) og \(\mathrm{d}u = -\sin x\,\mathrm{d}x\) gir \(-\displaystyle\int \dfrac{1}{u}\,\mathrm{d}u = -\ln|\cos x| + C\).
Regn ut \(\displaystyle\int x\sin x\,\mathrm{d}x\) og \(\displaystyle\int_0^{\pi} x\sin x\,\mathrm{d}x\).
Velg \(u = x\) og \(v' = \sin x\). Da er \(v = -\cos x\).
\[ \int x\sin x\,\mathrm{d}x = -x\cos x + \int \cos x\,\mathrm{d}x = -x\cos x + \sin x + C \]
Bestemt: \(\Big[-x\cos x + \sin x\Big]_0^{\pi} = (\pi + 0) - (0 + 0) = \pi\).
Finn arealet av området mellom grafene til \(\sin x\) og \(\cos x\) fra \(x = \dfrac{\pi}{4}\) til \(x = \dfrac{5\pi}{4}\).
Grafene krysser i begge endepunktene. Mellom dem ligger \(\sin x\) over \(\cos x\).
\[ A = \int_{\pi/4}^{5\pi/4}\left(\sin x - \cos x\right)\mathrm{d}x = \Big[-\cos x - \sin x\Big]_{\pi/4}^{5\pi/4} = \sqrt{2} + \sqrt{2} = 2\sqrt{2} \approx 2{,}83 \]
Her er \(-\cos\dfrac{5\pi}{4} - \sin\dfrac{5\pi}{4} = \dfrac{\sqrt{2}}{2} + \dfrac{\sqrt{2}}{2}\) og \(-\cos\dfrac{\pi}{4} - \sin\dfrac{\pi}{4} = -\sqrt{2}\).
Én bue av sinusgrafen, \(y = \sin x\) for \(0 \leq x \leq \pi\), dreies rundt \(x\)-aksen. Finn volumet.
Bruk \(V = \pi\displaystyle\int f(x)^2\,\mathrm{d}x\) og integralet av \(\sin^2 x\).
\[ V = \pi\int_0^{\pi}\sin^2 x\,\mathrm{d}x = \pi\cdot\frac{\pi}{2} = \frac{\pi^2}{2} \approx 4{,}93 \]
Kontroller at \(\displaystyle\int_0^{\pi}\sin x\,\mathrm{d}x = 2\) med antideriverten og med en midtpunktsum.
Antideriverten er \(F(x) = -\cos x\).
Start på nivå 1. Når du får til de fleste oppgavene på et nivå, går du videre til neste. Utfordringene til slutt er for deg som vil prøve deg på noe vanskeligere.
Regn ut
Hvilken funksjon er en antiderivert til \(\sin(3x)\)?
Finn gjennomsnittsverdien til \(\sin x\) på \([0, \pi]\) med tre desimaler.
Regn ut \(\displaystyle\int_0^{\pi}\sin^2 x\,\mathrm{d}x\) med tre desimaler.
Regn ut \(\displaystyle\int_0^{\pi/2}\sin x\cos x\,\mathrm{d}x\).
Regn ut \(\displaystyle\int_0^{\pi} x\sin x\,\mathrm{d}x\) med tre desimaler.
Finn arealet mellom grafene til \(\sin x\) og \(\cos x\) fra \(x = \dfrac{\pi}{4}\) til \(x = \dfrac{5\pi}{4}\). Svar med to desimaler.
Sinusbuen \(y = \sin x\), \(0 \leq x \leq \pi\), dreies rundt \(x\)-aksen. Finn volumet med to desimaler.
Kari skriver \(\displaystyle\int\cos x\,\mathrm{d}x = -\sin x + C\). Hva er feil?
Disse oppgavene skal løses uten PC. Bruk kodecellen etter oppgaven til å sjekke svaret ditt etterpå.
Vis at \(\displaystyle\int_0^{\pi}\mathrm{e}^{x}\sin x\,\mathrm{d}x = \dfrac{\mathrm{e}^{\pi} + 1}{2}\).
Regn ut \(\displaystyle\int_0^{2\pi}\sin^2 x\,\mathrm{d}x\) og forklar hvorfor gjennomsnittsverdien til \(\sin^2 x\) over en periode er \(\dfrac{1}{2}\).
Sinus
\[ \int \sin x\,\mathrm{d}x = -\cos x + C \]
Cosinus
\[ \int \cos x\,\mathrm{d}x = \sin x + C \]
Lineær kjerne
\[ \int \cos(kx + b)\,\mathrm{d}x = \frac{\sin(kx + b)}{k} + C \]
Kvadrat av sinus
\[ \int \sin^2 x\,\mathrm{d}x = \frac{x}{2} - \frac{\sin 2x}{4} + C \]
En sirkelsektor har radius \(5\) og vinkel \(72^\circ\). Finn buelengden og arealet. Svar med to desimaler.
Regn ut \(\sin\dfrac{7\pi}{6} + \cos\dfrac{2\pi}{3}\).
Løs \(2\sin x = \sqrt{3}\) i \([0, 2\pi]\). Hva er den minste løsningen? Svar med tre desimaler.
Hvor mange løsninger har \(\sin 2x = \cos x\) i \([0, 2\pi]\)?
Vis at \((\sin x + \cos x)^2 = 1 + \sin 2x\).
Temperaturen i løpet av et døgn er høyest, \(12\) grader, klokka \(14\), og lavest, \(2\) grader, klokka \(2\). Modellen er \(T(t) = 5\cos\!\left(\dfrac{\pi}{12}(t - 14)\right) + 7\). Hva er temperaturen klokka \(8\)?
La \(f(x) = \sin 2x\). Hva er \(f'\!\left(\dfrac{\pi}{6}\right)\)?
Finn arealet mellom \(y = \sin 2x\) og \(y = \sin x\) fra \(x = 0\) til \(x = \dfrac{\pi}{3}\). Det er oppgitt at \(\sin 2x \geq \sin x\) der. Svar som brøk.
Forklar hvorfor vi bruker radianer og ikke grader når vi deriverer \(\sin x\).
Radian
\[ v = \frac{b}{r}, \qquad 180^\circ = \pi \text{ rad} \]
Buelengde og sektorareal
\[ b = r\,v, \qquad A = \frac{1}{2}r^2 v \]
Definisjon
\[ P = (\cos v,\ \sin v), \quad \tan v = \frac{\sin v}{\cos v} \]
Enhetsformelen
\[ \sin^2 v + \cos^2 v = 1 \]
Eksakte verdier
\[ \sin\tfrac{\pi}{6} = \tfrac{1}{2},\ \sin\tfrac{\pi}{4} = \tfrac{\sqrt{2}}{2},\ \sin\tfrac{\pi}{3} = \tfrac{\sqrt{3}}{2} \]
\(\sin x = a\)
\[ x = \arcsin a + 2\pi n \ \text{ eller } \ \pi - \arcsin a + 2\pi n \]
\(\cos x = a\)
\[ x = \pm\arccos a + 2\pi n \]
\(\tan x = a\)
\[ x = \arctan a + \pi n \]
Sum
\[ \sin(u \pm v) = \sin u\cos v \pm \cos u\sin v \]
Sum, cosinus
\[ \cos(u \pm v) = \cos u\cos v \mp \sin u\sin v \]
Dobbel vinkel
\[ \sin 2x = 2\sin x\cos x, \quad \cos 2x = 1 - 2\sin^2 x \]
Harmonisk sum
\[ a\sin x + b\cos x = R\sin(x + \varphi), \ R = \sqrt{a^2 + b^2} \]
Sinusfunksjon
\[ f(x) = A\sin(cx + \varphi) + d \]
Periode og forskyvning
\[ T = \frac{2\pi}{c}, \qquad x_0 = -\frac{\varphi}{c} \]
Fra topp og bunn
\[ |A| = \frac{M - m}{2}, \quad d = \frac{M + m}{2} \]
Deriverte
\[ (\sin x)' = \cos x, \ (\cos x)' = -\sin x, \ (\tan x)' = \frac{1}{\cos^2 x} \]
Antideriverte
\[ \int \sin x\,\mathrm{d}x = -\cos x + C, \quad \int \cos x\,\mathrm{d}x = \sin x + C \]
Kvadrater
\[ \sin^2 x = \frac{1 - \cos 2x}{2}, \quad \cos^2 x = \frac{1 + \cos 2x}{2} \]